Hopp til hovedteksten
skallsyke_imr.jpg
De brune flekkene på skallet til hummeren indikerer skallsyke. I tillegg må omfattende lab-tester til for å kunne si med rimelig sikkerhet om en hummer lider av sykdommen.     
Foto: Egil Karlsbakk
Utskriftsvennlig versjon

Skallsykdom påvist hos hummer

Etter alt å dømme lider en av de syke hummerne som ble innlevert til Havforskningsinstituttet i fjor høst av epizootisk skallsyke. Forskerne finner det urovekkende at sykdommen, som ikke tidligere er påvist på hummer i Norge, ser ut til å være introdusert sammen med amerikansk hummer.   
 

Av Marie Hauge

– Dette handler om miljøkriminalitet. Amerikansk hummer er en art som ikke skal være her. Nå ser vi at den fører med seg sykdom, og det illustrerer alvoret i situasjonen, sier forsker Nina Sandlund, som har vært sentral i arbeidet med å undersøke de syke hummerne. Nå har Havforskningsinstituttet satt i gang et kontrollert prøvefiske i Larvik-området for å se om det er flere hummere som er syke. 

Fra fjord og akvarium

På seinhøsten i fjor mottok Havforskningsinstituttet fire hummere med til dels store skallskader. To av hummerne var fra Viksfjorden i Larvik kommune. De to andre hadde gått 4–5 år i akvarium i henholdsvis Ålesund og Drøbak.

Forskerne mistenkte at hummerne kunne være smittet av en skallsykdom som tidligere ikke har vært påvist på hummer i våre farvann. Sykdommen fører til at hummerskallet forvitrer og er i de alvorligste tilfellene dødelig for hummeren.

Utbrudd av skallsykdom har satt en effektiv stopper for hummerfisket flere steder i USA, der sykdommen har spredd seg hurtig de siste ti årene.

Lite utforsket sykdom

Ved hjelp av gentester kunne forskerne tidlig slå fast at tre av de fire hummerne var av arten amerikansk hummer.  Levende amerikansk hummer importeres til Norge for konsum, og eksemplarer som fanges i det fri kan ha rømt fra teiner eller være ulovlig satt ut.

De siste prøveresultatene styrker forskerne sine mistanker om at det er snakk om skallsyke.

– Våre foreløpige undersøkelser tyder på at det er epizootisk skallsyke vi har funnet. Dette er basert på bakteriologiske og histologiske tester og de synlige sykdomstegnene på skallet, forteller Nina Sandlund. 

For å kunne foreta en grundig undersøkelse av hummeren må individet avlives, så forskerne kan ikke si med sikkerhet om de tre andre hummerne har sykdommen.

Det er lite kunnskap om sykdommen; blant annet er det ikke klart om den er smittsom eller eventuelt hvordan den smitter. Om det er smitte eller andre faktorer som utløser skallsyke er avgjørende for våre bestander av europeiske hummer, som så langt har gått klar skallsyke.

Prøvefiske blir viktig

Sandlund understreker at flere individer må undersøkes før man kan si noe mer sikkert om sykdommen og situasjonen her hjemme. Vel 150 hummere trengs for å gi forskerne en indikasjon på om sykdommen er utbredt blant de amerikanske hummerne som lever langs kysten av Sør-Norge. Det er også knyttet spenning til om man finner syk europeisk hummer.

Fiskeridirektoratet har gitt tillatelse til et kontrollert prøvefiske for å fjerne andre amerikanske hummere, eventuelt hybrider, fra Larvik-området. Lokale fiskere vil stå for fangsten. All innfanget hummer blir DNA-testet og undersøkt for smitte. Hummere som blir identifisert som amerikanske, hybrider eller som er smittet av sykdom, vil bli fjernet. De andre blir merket og satt ut igjen der de hører hjemme.

– Men om vi ikke finner noen syke europeiske hummere, så betyr ikke det at sykdommen ikke smitter, understreker Nina Sandlund.

Sykdommen utvikler seg over tid, og det vil derfor ta en stund før resultatene fra prøvefisket er klare.    
 

Fakta skallsyke hos amerikansk hummer:


Epizootic skallsyke:

  • Trolig smittsom, forårsaket av chitin-nedbrytende bakterier. 
  • Denne sykdomsformen har forårsaket den raske spredningen av shell disease blant hummer på østkysten av USA.
  • Man har hittil ikke klart å gjennomføre ”Koch’s postulate”, det vil si isolere og identifisere en spesifikk bakterie som forårsaker sykdommen. 

Enzootic skallsyke:

  • Ikke/trolig ikke smittsom mellom individer.
  • Her spekuleres det i om det er miljøgifter som kan være primær årsak til skadene man ser på skallet (lesjonene).

Kontaktpersoner

Nina Sandlund
55 23 85 80