Hopp til hovedteksten
avtale_indonesia.jpg
Frå høgre H.E. Fadel Muhammad (Indonesian Minister of Marine Affairs and Fisheries), Dr. Gellwynn Jusuf (Deputy Minister/Chairman of Agency for Marine Affairs and Fisheries Research) og Åsmund Bjordal utvekslar bokgåver etter at avtalen er signert.  
Utskriftsvennlig versjon

Eksporterer kunnskap om akvakultur og fiskeri

Indonesia tar sikte på å bli verdens ledende oppdrettsnasjon innen 2050. Et ferskt samarbeidsprosjekt gjør Norge til en viktig leverandør av forskning og kompetanse på Indonesias vei frem mot målet. Også norsk kunnskap om fiskeriforvaltning skal komme landet til gode.   
 

Marie Hauge

Indonesia har verdens nest lengste kystlinje, bare slått av Canada, og teller blant verdens ti fremste oppdrettsnasjoner. For å komme helt i tet skal landet øke sin sjømatproduksjon med 353 prosent. Oppdrettsnæringen er imidlertid sterkt plaget med sykdom på fisk.

Bærekraftig forvaltning

– Forebygging av sykdom og regulering av oppdrettsvirksomheten representerer noen av hovedutfordringene  for indoneserne. Her er det Norge, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet kommer inn. Vi kan så noen nye tanker om bærekraftig forvaltning, og forhåpentligvis være med på å bidra  til en positiv utvikling av den store og dyrebare kystsonen til Indonesia, sier Kathrine Michalsen fra Havforskningsinstituttet. Hun er leder for prosjektet som har en kostnadsramme på fem millioner kroner. Det skal gå over tre år.

Langvarig prosess

Samarbeidsavtalen ble signert under den store miljøkonferansen i København i desember i fjor, men planene om et norsk-indonesisk samarbeid har eksistert lenge. I februar i år var alt det formelle på plass, og Kathrine Michalsen, Rolf Engelsen og Åsmund Bjordal – de to siste er tilknyttet Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid – kunne spikre detaljene i avtalen sammen med samarbeidspartnerne i Indonesia. De første norske ekspertene reiser til Indonesia alt på forsommeren for å se på lokale oppdrettsanlegg. 

Besøker norske anlegg

– Fiskehelse blir et sentralt aspekt når våre forskere besøker indonesiske anlegg. De kommer til å arbeide mye med å identifisere flaskehalser og kritiske faktorer i produksjonen, sier Michalsen.  Det skal arrangeres en norsk-indonesisk workshop med særlig vekt på helseproblemer i Bergen til høsten. 

De norske ekspertene skal  arbeide med å videreutvikle akvakulturstasjonen på Lombok, som bl.a. arbeider med  oppdrettsarten humpback grouper. Indonesiske forskere og fiskerimyndigheter kommer også til Norge for å se hvordan norske anlegg driftes og forvaltes.   

Store pelagiske bestander

Avtalen med Indonesia omfatter også fiskerier. Det fins store pelagiske fiske bestander i Balistredet, men en planmessig forvaltning mangler. Små lokale fiskebåter og mottak gjør det vanskelig å holde kontroll med omfanget av fisket.
Norge vil bistå med kompetanse på akustikk, gjennomføring av tokt og analyse av data. Avtalen innebærer blant annet at to mastergradstudenter kommer til Norge for å studere henholdsvis akvakultur og fiskeribiologi.

– Dette er et relativt lite prosjekt, men aktiviteten vil gi en god indikasjon på om et videre samarbeid vil være fruktbart. Satsning på opplæring isteden for at våre eksperter går inn og gjør selve jobben, har vært hovedfokus under utformingen av prosjektet. På den måten håper vi på en mer langsiktig gevinst av pengene, sier Kathrine Michalsen.