Hopp til hovedteksten
Håkon Mosby
Forskningsfartøyet Håkon Mosby
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Ekkolodd kan følge oljeutslipp på dypet

Olje- og gassutslipp på nesten 1000 meters dyp kan lett følges ved hjelp av ekkolodd, viser forsøk Havforskningsinstituttet har gjennomført. Hvor mye skade slike oljeutslipp gjør på livet i dyphavet, er forskerne usikre på.

Av Kjartan Mæstad

Når lydbølgene fra ekkolodd treffer utslipp av olje og gass som stiger opp mot havoverflaten avgis det ekko på samme måte som fiskeforekomster og plankton avgir ekko. Ekkoene fra olje og gass gjør det mulig å identifisere følge og kartlegge oljeutslipp på dypt vann.

- I Mexicogolfen kunne undersøkelser med ekkolodd vært brukt til å vurdere om utslippene også går i andre retninger enn det en kan observere fra overflaten, sier forsker Tor Knutsen som bidro til Havforskningsinstituttets arbeid med disse utslippseksperimentene.

Ser langt på lave frekvenser

Han har nå delt rapportene fra de norske forsøkene med amerikanske eksperter som følger tett på utslippene i Mexicogolfen.

Forsker Egil Ona mener ekkolodd trolig kan brukes til å følge oljeutslipp helt ned til 1500 meter.

– Med gode ekkolodd på et forskningsfartøy kan utslipp oppdages ned til 800 til 1000 meter ved hjelp av ekkolodd som sender lydbølger på 38 kHz. Med lavere frekvens og lengre bølger, som 18 kHz, kan man antagelig måle enda dypere, sier han. 

Ona tilhører faggruppe observasjonsmetodikk og er ekspert i marin akustikk.  Beregninger og målinger i 1995 viste at oljedråpene og ”oljeplumen” i et eksperimentelt utslipp i Nordsjøen fint lot seg måle med plankton-ekkolodd og høyfrekvens  scanning sonar.

18khz.jpg

Utslippene vises enda tydeligere på 18kHz, viser ferske kjøringer Egil Ona har gjort basert på data fra toktet.

Kartlegge utslipp på dypet

De norske forsøkene ble gjort på Helland-Hansen feltet i Norskehavet. Her ble diesel, råolje og naturgass sluppet ut på 844 meters dyp mens det ble observert med ekkolodd hvordan dette spredte seg i vannsøylen samtidig som forskerne tok prøver av organismene på forskjellige dyp.

- Målet var å kartlegge hvordan utslippene spredte seg oppover i vannsøylen og  hvor god de matematisk modellene man har for å beregne forløpet av slike utblåsninger er. Dessuten hvordan strømforhold i området kanskje ville trekke oljen i den ene eller andre retningen, sier Knutsen.

En av teoriene var at utslipp av gass på dypt vann ville føre til dannelse av hydrater, som er en krystallinsk forbindelse av vann og lette gassmolekyler - nesten som is. Dette fant man imidlertid ikke noe av.

Raskt opp

Men det Knutsen og de andre forskerne fant, var at oljen og gassen kom noe raskere opp til overflaten enn modellberegningene tilsa på forhånd. I tillegg støtte de på noe underlig i det relativt tette laget med fisk og plankton mellom 300 og 500 meters dyp.
 
- Her målte vi større akustisk tetthet etter oljeutslippet enn før, sier Knutsen.
 
Om dette skyldes at en del av utslippet hadde en forlenget oppholdstid i dette laget, om utslippet tiltrakk seg organismer eller om det skyldtes andre ukjente eller måletekniske forhold, kan Knutsen og kollegene ikke si noe sikkert om. Det ble tatt biologiske prøver på flere ulike dyp, men om noen av organismene har tatt opp olje, har ikke forskerne fått undersøkt. Hvor stort skade som gjøres på livet i dyphavet er svært vanskelig å kartlegge ved et tidsbegrenset eksperiment som dette, gjennomført i løpet av bare et par dager. 
 
Noe som gjorde datainnsamlingen vanskelig i dette forsøket var at forskingsfartøyet ikke kunne gå inn i selve oljeutslippet av fare for å gjøre skade på båt og avansert måleutstyr.