Hopp til hovedteksten
reke_imr.jpg
Foto: Øystein Paulsen
Utskriftsvennlig versjon

Rekemangel – generell nedgang og maneter i maskene

Det er lite reker å få denne sommeren. Tre år på rad med svak tilvekst til rekebestanden og store mengder maneter som tetter igjen trålen, forklarer de magre fangstene.

Av Marie Hauge

– Målingene våre viser at det har vært lite ettåringer de tre siste årene. Det får mye å si for totalbestanden siden reker i Norskerenna og Skagerrak har så kort levealder, sier forsker Guldborg Søvik på Havforskningsinstituttet. 

Gått ned de siste årene

Rekene i Norskerenna og Skagerrak regnes som én bestand. Rekene i denne sørligste bestanden lever i 3–5 år. Fra midten av 1980-tallet er det fisket mellom 10 000 og 16 000 tonn reker årlig i i dette området; vesentlig av Norge, Sverige og Danmark. Norge har om lag halvparten av kvoten. De totale landingene har imidlertid minket siden 2004 på grunn av mindre reker i Norskerenna vest for Lindesnes.

Siden 2008 er det også en nedadgående trend i Skagerrak etter en seksårsperiode med jevn økning.  Nedgangen var spesielt markant i fjor da landingene i det norske rekefisket endte på i overkant av 4 000 tonn.

reketokt_imr.jpg
Foto: Øystein Paulsen

Temperatur kan være forklaring

Forskerne har ingen forklaring på hvorfor tilveksten til rekebestanden har vært så dårlig de siste årene. Guldborg Søvik peker på at temperatur kan spille en rolle. 

– Rekeeggene klekker i mars/april. De tre siste årene har det vært høy temperatur i de øvre vannlagene der rekelarvene lever. Det kan være en sammenheng her; at høyere temperatur gir en lavere overlevelse for de nyklekte larvene. Men før vi har en lengre tidsserie på rekene blir dette spekulasjoner, sier hun.

Endrede temperaturforhold kan også påvirke de voksne rekene. I vinter sank kaldt Nordsjøvann dypere enn normalt, og det førte til vesentlige temperaturfall på de tradisjonelle rekefeltene nå i vår. Det kan gjøre at rekene muligens endrer atferd eller trekker vekk i håp om å finne varmere vann.

Maneter tetter trålen

Foruten nedgangen i rekebestanden generelt, er massive forekomster av ribbemaneter, sannsynligvis mest Beroe cucumis, agurkmanet på norsk, med på å hindre rekefisket. Den plommestore maneten er akkurat stor nok og passe robust til at den tetter igjen reketrålen.

– Med maneter i maskene blir det som å trekke en bøtte i stede for en nettstrømpe gjennom vannet, forklarer forsker Odd Aksel Bergstad. Agurkmaneten, som har fått sitt navn fordi den minner om en sylteagurk, er en årviss gjest i farvannet der rekefisket pågår. I år melder fiskerne om spesielt store forekomster. 

– Vi har ikke tall som kan bekrefte at manetforekomstene er spesielt store i år, men registrerer at fiskerne mener det er ett av de verste årene. Det vil nok også være slik at tettheten av maneter varierer mellom områder, sier Odd Aksel Bergstad.   

Kontaktperson Guldborg Søvik:

mobil: 948 60 985 

 


 

Fakta om reke i Nordsjøen og Skagerrak

Latinsk navn: Pandalus borealis
Familie: Pandalidae
Maks lengde: 18 cm
Levetid: Tre år på Fladengrunn, fem-seks år i Norskerenna
Leve- og gyteområde: Nord-Atlanteren
Gytetidspunkt: Oktober/november i Skagerrak/Norskerenna
Føde: Plankton, små bunndyr, døde plante- og dyrerester
Særtrekk: Reken starter livet som hann og skifter kjønn til hunn etter å ha gytt som hann i én til to sesonger

Reke i Nordsjøen og Skagerrak

Kontaktpersoner

Guldborg Søvik
55 23 85 39