Matilsynet har i innført soneforskrift som har til formål å senke presset på villfisken og beskytte den mot lakselus. Et av de viktigste tiltakene er soner som i perioder legges brakk for oppdrettsvirksomhet.
– Så store som mulig
– Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet mente i utgangspunktet at sonene burde være så store som mulig og gjerne omfatte hele Hardanger. I høringsrunden påpekte vi at noen av de foreslåtte sonene ikke var adskilte vannmasser og at det var vanskelig å vite hvordan dette ville virke i praksis, sier Karin Kroon Boxaspen som er leder for akvakultur på Havforskningsinstituttet.
Koordinert oppfølging og eventuell behandling er viktig slik at innføring av lusekoordineringssoner er ett skritt i riktig retning. Brakkleggingsonene bør være så store som mulig og med tiden gjerne gjøres større enn den nye forskriften tilsier.
Legger om overvåkning
- At Mattilsynet etter å ha vurdert alle hørinsinnspillene og gjort en helhetsvurdering lander på en annen soneinndeling enn det vi ut fra vårt faglige ståsted anbefalte, er noe vi må akseptere selv om vi framdeles mener at vårt råd burde bli fulgt, sier administrerende direktør Tore Nepstad ved Havforskningsinstituttet.
Brakklegging i denne skala er ikke prøvd før, og Havforskningsinstituttet vil legge om sine overvåkningsplaner fra neste år for å få så mye informasjon som mulig før og etter brakkleggingen.
