Av Marie Hauge
Karin Kroon Boxaspen er leder for akvakulturprogrammet på Havforskningsinstituttet. Hun peker på at luseproblemene hos sjøørreten trolig har sammenheng med artens stedbundne adferd når den svømmer ut i fjordene på sommeren.
Prematur tilbakevandring
– I større grad enn laksen oppholder sjøørreten seg i fjordsystemet, der mattilgangen er god. Dermed samler den mer lus enn laksen som svømmer ut i havet der luseplagen er mindre, sier Boxaspen. Hun peker på at sjøørreten har en retrettmulighet tilbake til elvene dersom den samler for mye lus.
– Sjøørreten kan foreta en såkalt prematur tilbakevandring. Overvåkingen vår viser at det er en mulighet sjøørreten ser ut til å benytte seg av når luseplagen er stor. I ferskvann mister ørreten lusene, men mattilgangen er dårligere enn i fjorden.
Sjøørret fra Talvik. Infeksjonsnivået i de nordnorske fjordsystemene er lavt.
Høye tall i sør
Det er ikke uventet at lusetallene stiger utover sommeren. På grunn av temperaturen går utviklingen seinere i nord. Boxaspen sier situasjonen i år minner mye om det som ble observert på samme tid i fjor. Det er imidlertid observert en del spesielt høye gjennomsnittstall i ytre fjordstrøk i Sør-Norge. I ytre Hardangerfjord er det registrert et snitt på over 100 lus per sjøørret mellom 20 og 700 gram.
– Lakselusinfeksjonstrykket er betydelig større i enkelte områder, spesielt i Ryfylke og ytre deler av vestlandet, enn det som er registrert de siste årene, sier Boxaspen.
