Hopp til hovedteksten
Makrell
Makrell
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Halvveis i økosystemtoktet i Norskehavet

Nå midtveis i økosystemtoktet i Norskehavet viser makrellen en formidabel utbredelse, mens norsk vårgytende sild opptrer hovedsakelig langt vest i havet. Det er foreløpig små og spredte kolmuleregistreringer. Hvalobservatørene ser generelt veldig lite hval og delfiner. Planktonprøvene gir lave konsentrasjoner, mens det er kaldere i de øverste vannlagene sammenlignet med tidligere år.

 Av Leif Nøttestad, toktkoordinator og toktleder på "Libas"

Det internasjonale økosystemtoktet i Norskehavet i juli-august 2010 består av fire fartøyer fra Norge, Færøyene og Island. Færøyene stiller med det moderne fiskefartøyet ”Finnur Fridi” i perioden 7. til 22. juli. Island deltar med forskningsfartøyet ”Arni Fridriksson” i perioden 19. juli til 11. august. Norge deltar med de to innleide, velutstyrte fiskefartøyene ”Brennholm” fra 15. juli til 6. august, og ”Libas” i perioden 15. juli til 20. august.

Labarbeid på Libas

Einar K. Loshamn (f.v.) Valantine Anthonypillai og Karen Gjertsen i konsentrert arbeid på laben ombord Libas

Foto: Leif Nøttestad

Makrellen ”koker”

Foreløpige observasjoner gir et klart bilde av en formidabel utbredelse av nordøstatlantisk makrell. Alle de involverte fartøyene har stort sett fanget makrell i hvert eneste trålhal så langt; fra Norskekysten i øst til Island og Jan Mayen i vest, og fra Bergen i sør til Tromsø i nord. I perioder med havblikk har vi sett mange makrellstimer ”koke” i overflaten.

Stor sild med lodde i magen

Stor sild med lodde i magen

Foto: Leif Nøttestad

Sild i vest og nord

Norske vårgytende sild finnes nesten ikke i det sentrale Norskehavet, men dukket først opp i trålfangstene og i de akustiske målingene i de vestlige og nordvestlige områdene. Det nye av året er at vi har dokumentert sild som har spist både lodde og blekkspruten Gonaus fabricii i de vestligste havområdene. Vi har funnet en del av den såkalte forsvunne 2002-årsklassen, uten at vi kan konkludere noe i forhold til aldersfordelingen nå midtveis i toktet.

 spekkhoggere på jakt etter makrell

 spekkhoggere på jakt etter makrell

Foto: Leif Nøttestad

Høstgytere

Det er interessant å se at vi finner stor sild helt inn mot kysten av Jan Mayen, og vi må muligens langt inn i Grønlandshavet i løpet av toktet for å finne den vestligste utbredelsen av sild (den såkalte null-linjen). Det er ingen indikasjoner så langt av noen form for soppsykdom på silda. Kondisjonen til silda ser ut til å være svært variabel fra ett område til ett annet. Den fåtallige silda som vi har registrert lenger sør og øst i dette store havområdet har i all hovedsak vært høstgytende sild.

Trålestimatet for makrell gir en bestandsstørrelse på 4,46 million tonn i dekningsområdet, mens det akustiske estimatet gir 12,1 millioner tonn.

Foto: Leif Nøttestad

Kolmule og hval

Kolmula er lite synlig på ekkoloddregistreringene og observeres kun i små og spredte slør ved 120-300 m dyp om dagen og nær overflaten om natta. Taggmakrellen var brukbart tilstede i fangstene i sørlige delen av Norskehavet. Rognkjeksen viser en stor utbredelse, selv om kvantumet er lite.
Hvalobservatørene har generelt sett veldig lite hval og delfiner så langt i toktet. Unntaket har vært noe spermhval vest av Lofoten og Vesterålen, og flokker bestående av 5-20 spekkhoggere som har jaktet på større sild og makrell i det nordvestlige Norskehavet.

Rognkjeks

Rognkjeks

Foto: Leif Nøttestad

Kaldere

Det er ikke mulig å si noe kvantitativt om konsentrasjoner av dyreplankton under selve toktet foreløpig, men konsentrasjonene tyder på å være lave i stort sett hele dekningsområdet så langt.

Temperaturforholdene viser lavere temperaturer i de øverste vannlagene (0-50 m) enn registrert tidligere år i Norskehavet om sommeren. En kraftig termoklin med stort temperaturfall fra overflaten og ned til 30-40 m dyp er fremtredende i store områder. Det er i dette overflatelaget hovedtyngden av både sild og makrell oppholder seg nå under beiteperioden i Norskehavet.

Toktet fortsetter etter mannskapsskifte i Tromsø 26. juli. Det blir spennende å se hva andre del av økosystemtoktet vil vise av forskningsresultater.

Beerenberg på Jan Mayen

Glimt av den vulkanske fjelltoppen Beerenberg på Jan Mayen

Foto: Leif Nøttestad

 

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet