Av Kjersti Turøy
Forvaltningsrådet vurderer blant annet kriterier som vekst, naturlig dødelighet, beskatningsmønster og seiens biologi. Vurdering av det foreslåtte minstemålet tyder på at det vil være en gevinst i å redusere beskatning av sei yngre enn 5-6 år. Dette tilsvarer et minstemål på ca. 55-60 cm. Dersom all fisk under fem år spares, vil en kunne øke langtidsutbyttet i noen grad. Men mengden vil avhenge av hva slags beskatningsnivå som forutsettes, noe som igjen vil avhenge av endringer i de biologiske referansepunktene.
Påvirkning på notfiske
Det påpekes at det er vanskelig å forutsi i hvor stor grad en økning i minstemålet til 45 cm vil påvirke notfisket. Lengdefordelingen tyder på at en stor del av de tradisjonelle feltene i så fall må forlates og spørsmålet blir da om det finnes alternative felt med større fisk som kan erstatte de gamle. Ved en total stopp i notfisket, vil en kunne oppleve en økning i langtidsutbytte på ca 5 % eller ca. 10.000 tonn Dette forutsatt at fangst med andre redskap som garn- og trål, økes med ca. 40 % fangstinnsats.
Det påpekes at notfisket sør for Stad har liten betydning for langtidsutbyttet, så dersom notfisket stanses, vil dette bare bety en overføring av fangsten til trål og garn.
