Hopp til hovedteksten
Lundefugl
Lundefugl
Foto: Svein-Håkon Lorentsen
Utskriftsvennlig versjon

2010-rapporten fra overvåkingsgruppen for Barentshavet er klar

Temperaturøkningen de siste årene har gjort større deler av Barentshavet tilgjengelig for torsk og har derfor hatt en positiv effekt på torskebestanden. Det er godt med mat for torsk med mye lodde. Ungsild er det lite av, mens sjøfugl påvirkes av sviktende mattilgang og sel sliter med lite is. Dette er hovedkonklusjonene i årets rapport fra overvåkningsgruppen for Barentshavet.

Av Knut Sunnanå

Rapporten heter ”Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010” . Overvåkingsgruppen er opprettet som en del av arbeidet med oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet og ledes av Havforskningsinstituttet. Gruppens sekretariat er plassert i Tromsø. Overvåkingsgruppen er bredt sammensatt med deltakelse fra relevante direktorater/tilsyn og forvaltnings- og forskningsinstitusjoner.

Viktige konklusjoner fra årets rapport:

Klima i endring

Et karakteristisk trekk for Barentshavet er at klima (temperatur, isforhold og oseanografiske forhold) varierer betydelig fra år til år. Temperaturen i vannet i Barentshavet har økt de siste 30 årene. Parallelt med økningen i temperatur, har utbredelse av havis avtatt de siste 30 årene, og etter år 2000 har det vært flere år hvor hele Barentshavet har vært isfritt om sommeren.

Positivt for torsk og lodde

Temperaturøkningen de siste årene, har også gjort større deler av Barentshavet tilgjengelig for torsk og har derfor hatt en positiv effekt på torskebestanden.
Torsk er en viktig toppredator i økosystemet. Den ernærer seg av et bredt spekter byttedyr og kan skifte føde alt etter kvalitet og tilgjengelighet. Lodde er et spesielt næringsrikt og foretrukket bytte, og for tiden er det mye lodde i Barentshavet og gode forhold for torsken. Men perioder med lite lodde kan gi dårligere vekst, lavere overlevelse de første årene, senere kjønnsmodning og lavere gytefrekvens hos torsk.

Ungsild er en viktig komponent i økosystemene i Barentshavet fordi store mengder ungsild kan utløse de kollapsene som observeres i loddebestanden. Gjennom flere år har mengden ungsild i Barentshavet avtatt og er nå på et relativt lavt nivå. De store årsklassene av sild har vandret ut av området uten å bli erstattet av nye, sterke årsklasser.

Negativt for sjøfugl og sel

Flere bestander av sjøfugl er i nedgang. Dette gjelder særlig lomvi og krykkje, og da særlig i den sørvestre delen av området. For lomvi er situasjonen så alvorlig at arten kan forsvinne som hekkefugl i mange fuglefjell langs fastlandskysten. Lenger nord og øst i Barentshavet er situasjonen bedre, slik at bildet er sammensatt. Nedgangen skyldes mest sannsynlige endringer i næringstilgang.

Langs vestkysten av Spitsbergen har det vært betydelig svikt i reproduksjon hos ringsel. Ringsel lever i isen og er avhengig av gode isforhold for å få frem unger. I Kvitsjøen, som ligger sør for Barentshavet, har ungeproduksjon hos grønlandssel falt betydelig de senere årene og i Norskehavet er det bestandsnedgang hos klappmyss, og disse forholdene skyldes nedgang i utbredelsen av havis.

Trygg sjømat

Våre viktige fiskeressurser, som for eksempel torsk, reker, lodde og polartorsk, viser lave verdier av alle miljøgiftene som er rapportert. Unntaket fra regelen om lave nivåer i sjømat er nivåene av dioksin og dioksinlignende PCB i torskelever, som er tett opptil grensen som er satt for humant konsum. Vår sjømat er likevel trygg, men dette viser at også Barentshavet kan være påvirket av menneskelig aktivitet, og at sjømatstryggheten kan komme under press.