Hopp til hovedteksten
Lakselus paa fisk
Foto: R. M. Serra Llinares
Utskriftsvennlig versjon

Mye lakselus på sjøørreten i 2010, laksesmolten klarte seg bedre

Årets overvåking av lakselus viser at mye av laksesmolten kom seg ut av fjordsystemene mens det enda var lite lus. Utover juni og juli var infeksjonstrykket betydelig høyere i enkelte områder enn det vi har registrert de siste årene, noe som særlig rammer sjøørreten.

Av Beate Hoddevik Sunnset

Utviklingen i lakselusinfeksjon på vill fisk minner mye om situasjonen i 2009. Også da var det lite lus på våren, og deretter en økning utover sommeren og høsten.

Synkroniserte avlusinger hjelper

At det er lite lus om våren gjør at mye av laksesmolten som er på vei fra elvene til havet sannsynligvis klarer å komme seg ut fra fjordsystemene uten å få for mye lus på seg. De synkroniserte vinter- og våravlusningene av oppdrettslaks langs Norskekysten, kan være en viktig årsak til lavt infeksjonspress på denne tiden. I tillegg bidro den lave sjøtemperaturer på Vestlandet i vår til å holde nede mengden lus.

- Den lave temperaturen, sammen med de synkroniserte avlusingene, har sannsynligvis forskjøvet tidspunktet for økningen i infeksjonstrykket såpass at mye av laksesmolten kom seg ut av fjordene før infeksjonstrykket økte, forteller Pål Arne Bjørn som leder Havforskningsinstituttet sin overvåking av lakselus. Resultater fra laksetrålinger i Hardangerfjordsystemet, ytre Trondheimsfjord og Frohavet samt utenfor Namsenfjorden, bekrefter at smolten sannsynligvis vandret ut før infeksjonspresset økte. I Hardangerfjord- og Boknafjordsystemet økte infeksjonspresset litt tidligere, dermed kan seint utvandret laksesmolt ha fått en økt lakselusinfeksjon her.

Svært høye lusetall

- Lakselusmengden vi registrerte på sjøørret i enkelte områder utover juni og juli er betydelig høyere enn det vi har registrert de siste årene. For Ryfylke må vi sannsynligvis helt tilbake til 1997/1998 for å finne år med større omfang av lakselusinfeksjon, sier Pål Arne Bjørn. Også i ytre og midtre deler av Hardangerfjordsystemet har lakselusinfeksjonen sommeren 2010 sannsynligvis hatt større omfang enn de fleste år siden 2004, kanskje med unntak av 2008. Det har også vært mye lus på strekningen fra Sogn til Ålesund i år, spesielt i ytre fjord og kyststrøk

Sjøørreten sliter

Sjøørret på beitevandring i ytre fjord- og kystområder i Ryfylke og på Vest- og Nordvestlandet har dermed blitt utsatt for veldig mye lakselus utover sommeren 2010. På flere av de undersøkte lokalitetene har hele 30-65 % av fanget sjøørret hatt infeksjoner som kan påfører fisken skade. Også på enkelte lokaliteter utenfor Namsenfjordsystemet, i Folda og i Vesterålen ble det funnet mye lus på sjøørret. Lenger nord var sannsynligvis infeksjonspresset fra lakselus relativt lavt i sommer. Også i indre deler av fjordområdene på Vest- og Nordvestlandet, samt i indre del av de store nasjonale laksefjordene Sognefjorden, Trondheimsfjorden og Namsenfjord, var lusenivået lavt i sommer. Derimot var det fra høy til svært høy infeksjon i de små laksefjordene (Etnefjord, Isfjord, Ørstafjord) i ytre fjordstrøk.

Konklusjoner fra overvåkingen

Resultatene fra årets lakselus-overvåking er presentert i rapporten "Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs Norskekysten i 2010". Konklusjonene i den kan du lese under:

  • Med de bekjempelsesregimene som til nå er gjennomført i 2010, synes infeksjonspresset på sjøørret utover juni og juli å være overskredet på Sørvestlandet, ytre fjordstrøk på Vestlandet, og til dels også ytre fjordstrøk på Nordvestlandet.
  • På enkelte lokaliteter lengre nord finner vi et forhøya infeksjonspress på sjøørreten (Ytre Trondheimsfjorden og ytre Namsen, Folda, Vesterålen), mens vi finner lite lus på andre lokaliteter i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland.
  • Vi finner lite lus på sjøørreten i indre deler av fjordområdene på Vestlandet og Nordvestlandet, samt for indre del av de store nasjonale laksefjordene Sognefjorden, Trondheimsfjorden og Namsenfjord. Derimot finner vi relativt høy til svært høy infeksjon i de små laksefjordene (Etnefjord, Isfjord, Ørstafjord) i ytre fjordstrøk.
  • I Finnmark synes ikke lakselus for øyeblikket å representere en utfordring for vill laksefisk, men dette kan forandres dersom sjøtemperaturen stiger, oppdrettsintensiteten øker eller lusemidlene mister sin effektivitet.
  • Mye av laksesmolten ser i 2010 ut til å slippe unna det verste infeksjonspresset i de undersøkte fjordene langs størstedelen av Norskekysten. Seint utvandrende laksesmolt fra Hordaland og Ryfylke kan ha fått en høyere infeksjon.
  • Situasjonen til laksesmolten kan fort bli like alvorlig som på slutten av 1990-tallet, og som for sjøørreten i år, dersom vi igjen får høyere sjøtemperaturer om vinteren og våren, eller ved at lusemidlene fortsetter å miste sin effektivitet.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Overvåking av lakselus

Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet ansvaret for å koordinere overvåkningen av lakselusinfeksjon på vill laksefisk, spesielt i relasjon til våre viktigste nasjonale laksefjorder. Overvåkningen gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Rådgivende biologer og UNI Miljø.

Kontaktpersoner

Pål Arne Bjørn
976 17 140