Hopp til hovedteksten
Lakselus
Utskriftsvennlig versjon

Lite lakselus i nord, mye i sør

Ferske tall fra august viser forholdsvis lav og til dels minkende luseinfeksjon på vill laksefisk fra Nordvestlandet og nordover. På Vestlandet er det ikke gjort nye undersøkelser i august, men juliresultatene viste mye lus i enkelte områder.

Av Beate Hoddevik Sunnset

Resultatene er presentert i en foreløpig rapport til Mattilsynet, endelige rapport kommer vinteren 2011. Den siste datainnsamlingen blir i september.

Fra Nord-Trøndelag og nordover ser det ut til at infeksjonspresset på vill laksefisk er betydelig lavere i august enn det var tidligere i sommer på de fleste undersøkte lokalitetene. På enkelte lokaliteter utenfor Namsenfjordsystemet, i Folda og i Vesterålen er det moderate mengder lus. For Vestlandet viste juliresultatene at det maksimale nivået av lus på undersøkt laksefisk i enkelte områder har vært betydelig høyere i sommer enn tidligere.

– Utviklingen i lakselusinfeksjonen på vill fisk i år minner mye om situasjonen i 2009. Da var det lite lus på våren og forsommeren, og deretter en betydelig økning utover sommeren og høsten, sier Pål Arne Bjørn, prosjektleder for lakselusovervåking på Havforskningsinstituttet.

Vanskelig for sjøørreten

For sjøørreten på Vest- og Nord-Vestlandet ser det ut til å ha vært en vanskelig sommer når det gjelder luseinfeksjon. Vanligvis er sjøørreten ute i fjordsystemene og havet for å beite på denne tiden av året, men i flere områder har mye ørret svømt tilbake til elveosene der ferskvannet bidrar til at de blir avlust.

– Selv om sjøørreten på denne måten kan overleve kraftige lusepåslag, mister den tilveksten som den burde hatt, sier Bjørn.

Laksesmolten kan ha unngått lus

For laksesmolten kan det lave infeksjonsnivået i vår ha vært positivt dersom den vandret ut til normal tid. Data fra laksetrålinger i Hardangerfjordsystemet, ytre Trondheimsfjord og Frohavet viser at smolten kan ha kommet ut fjordene før infeksjonspresset økte, og at de dermed unngikk å få på seg store mengder lus på veien til oppvekstområdene i havet.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Fakta om atlantisk laks

Latinsk navn: Salmo salar
Andre norske navn: Parr, smolt, tert
Familie: Salmonidae
Maks størrelse: Opptil 150 cm og 40 kg (hanner)
Levetid: 2-8 år
Leveområde: Utbredt i elver på begge sider av Atlanterhavet, fra Spania til Nordvest-Russland, og fra Maine i USA til Nord-Canada, og i Østersjøen. I den marine fasen av livssyklusen er laksen utbredt over store deler av Det nordlige atlanterhav
Hovedgyteområde: Elver
Gytetidspunkt: Oktober-januar
Føde: Som ungfisk i ferskvann; for en stor del insekter. I havet; plankton og fiskeyngel, og etter hvert som den vokser ulike pelagiske fisk som sild og lysprikkfisk
Predatorer: Fugl (f.eks fiskeender), rovfisk som sei, lyr og torsk. Sjøpattedyr i enkelte områder
Særtrekk: Laksen er en anadrom fisk, dvs. den blir født og vokser opp i ferskvann i ett til fem år før den smoltifiserer og vandrer ut i havet. Der blir den i ett til fire år før den returnerer til elven den ble født i for å gyte

Atlantisk laks

Fakta om ørret

Latinsk navn: Salmo trutta L.
Andre norske navn: sjøørret, fjellørret, aure, blenkje, kjøe
Familie: Laksefamilien
Maks storleik: Ca. 12-14 kg
Levetid: over 30 år, vanlig 5 år
Leveområde: Rennende vann, innsjøer, sjø
Hovedgyteområde: Rennende vann
Gytetidspunkt: oktober-november, noen steder senere
Føde: Insektlarver (ferskvann), brisling og sild (sjø)
Predatorar: Lyr, torsk
Særtrekk: Svært stor genetisk diversitet, svært stor variasjon i farge og pigmenteringsmønster (jf. finprikka ørret og marmorørret)
 

Ørret/aure

Kontaktpersoner

Lars Asplin
994 04 871
Beate Hoddevik
908 21 630