Hopp til hovedteksten
Ole Martin Berntsen og Lyder Mjomenmed laks tatt i Gronlandshavet
Ole Martin Berntsen (t.v.) og Lyder Mjømen med laks tatt ombord "Libas" i Grønlandshavet
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Formidabel utbredelse av makrell

Dette er status etter to toktperioder i økosystemtoktet i Norskehavet: Makrellen fortsetter å vise en formidabel utbredelse, foreløpig nord til 74°N, selv om stimene er relativt små. Silda har vært veldig stor og feit i den vestligste/nordvestlige delen av Norskehavet med individer større enn 400 gram. Kolmula finner vi kun i små og spredte konsentrasjoner.

Av Leif Nøttestad, toktkoordinator på "Libas"

Smålaks har blitt fanget ved pelagisk tråling spesielt om natta i Grønlandshavet med flere lakselus på hodet og halen. Planktonprøvene fortsetter å være lave. Temperaturforholdene er lavere enn i 2009, dog høyere sammenlignet med langtidsgjennomsnittet for de siste 20 årene.

Etter at de innleide fartøyene ”Brennholm” og ”Libas” forlot Tromsø om ettermiddagen 26. juli etter mannskapsskifte og proviantering, tok det ikke lang tid før de første registreringene av småsild og makrell i overflaten tikket inn på ekkolodd og sonarene ved Hekkingen fyr. Her dukket også sjøfugl og en vågehval opp i horisonten.

Fangst og utbredelse av pelagiske fiskearter

Fangst og utbredelse av ulike pelagiske fiskearter fra tråling i Norskehavet med Brennholm og Libas i perioden 15 juli - 5 august 2010 (Illustrasjon Valantine Anthonypillai) 1

Foto: Valantine Anthonypilla

Makrell

Makrellen fortsetter å vise en veldig stor utbredelse, selv om stimstørrelsene er relativt små. 2008 årsklassen (2-åringer) dominerer i det sørlige Norskehavet, mens eldre årsklasser dominerer lenger nord og vest med tydelig lengdeavhengig vandring. Den nordligste registreringen så langt har vært ved 74°N.

De store krepsdyrene amfipode

De store krepsdyrene amfipoder dominerer i Grønlandshavet hvor temperaturen i overflaten var langt under null grader

Foto: Leif Nøttestad

NVG-sild

Norsk vårgytende sild opptrer veldig lite i de østlige og sentrale delene av Norskehavet, og dukker først opp i den vestlige og nordvestlige delene av  Norskehavet og tilstøtende havområder (Internasjonalt farvann, Island, Grønland og Jan Mayen sonen). Silda har vært veldig stor i den vestligste/nordvestlige delen av Norskehavet med individer mellom 400 og 500 gram. I tillegg har den vært feit med god kondisjon. Silda viser også et tydelig lengdeavhengig vandringsmønster, hvor de eldste, lengste og tyngste individene svømmer lengst nord og vest i disse store havområdene. Silderekrutteringen ser ut til å ha vært dårlig etter 2004.

Lite lodde funnet

Lite lodde funnet så langt under økosystemtoktet i Norskehavet.

Foto: Leif Nøttestad

Kolmule og tert

Kolmula finner vi kun i små og spredte konsentrasjoner i Norskehavet. Det er tilsynelatende 2002, 2003 og 2004- årsklassene som dominerer i bestanden. Det har vært veldig liten rekruttering av kolmule etter 2005. Det ser ikke så bra ut med denne bestanden så langt vi kan bedømme ut fra våre akustiske målinger og tråldata.

Det har blitt noen smålaks (tert) ved pelagisk tråling spesielt om natta i Grønlandshavet, og alle vi har fått så langt har hatt flere lakselus på hodet og halen.

Rognkjeksen følger oss i alle havområder og er den arten som viser størst utbredelse basert på de pelagiske trålhalene. Det har også vært stor variasjon i størrelse, noe som tyder på brukbar rekruttering av rognkjeks.

Mange lakselus

Mange lakselus på villaks tatt i Grønlandshavet

Foto: Leif Nøttestad

Akkustikk

Vi har generelt hatt veldig stabile og gode forhold for akustiske registreringer på ekkolodd og sonar gjennom hele toktet med ”Libas” og ”Brennholm” så langt. Litt kjedelig med skodden som har vært dominerende i store havområder, mye på grunn av rolige værforhold med havblikk i perioder.

Det store krepsdyret amfipode har dominert inn mot Grønlandshavet i kalde vannmasser. Vi har stort sett funnet den vestlige nullgrensen for sild og makrell. I disse nordvestlige områdene dominerer amfipodene også mageinnholdet i den store og feite silda i disse randområdene for silda.

Overflatetemperatur i Norskehavet_fra_satellittdata

Overflatetemperatur sentrert 21 juli 2010 i Norskehavet fra satellittdata

Foto: NOAA

Lodde

Det har vært lite lodde å finne så langt med unntak av lodde funnet i magene på sild i Islandsk farvann og Jan Mayen sone.

Overflatetemperaturene er kaldere nå i juli 2010 sammenlignet med juli 2009, noe som vil kunne påvirke plasseringen og styrken av frontsystemene. Samtidig er overflatetemperaturene varmere i år sammenlignet med langtidsmiddelet for de siste 20 årene.

Planktonmengdene i Norskehavet er lave nå på sensommeren i de aller fleste områdene hvor vi har dekket, men vi må vente til etter toktet med mer nøyaktige kvantitative data på mengde- og artsfordeling.

Sild

Etter gytinga drar den voksne silda på matjakt i Norskehavet, mens de nyklekte larvene driver med strømmen nordover langs kysten og inn i Barentshavet.  

Foto: Leif Nøttestad

Hval og delfiner

I tillegg til kjerneaktivitetene om bord utføres flere interessante stimstudier fra ulike sonarer og strømmålinger fra ADCP som vil gi oss bedre kunnskap om stimstørrelse og dynamikk hos sild og makrell. Storskala fiskevandringer blir undersøkt i forhold til strømretning og styrke i Norskehavet.

Dernest utføres det spennende studier av målstyrke og adferd på hval og delfiner med sonar, i tillegg til visualiseringsprosjekt av ulike biologiske og fysiske data til praktisk bruk i fiskeflåten.

Toktet fortsetter fra Tromsø nordover mot Bjørnøya og sørlige delen av Svalbard i perioden 7. til 20. august. De endelige resultatene fra toktet vil først være klar i slutten av august og begynnelsen av september i forbindelse med vitenskapsmøtet i det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

 

 

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet