Av Rupert Wienerroither
Betydningen av mesopelagisk fisk blir ofte undervurdert siden de er så små. Men disse fiskene utgjør en stor del av havets biomasse og har en viktig funksjon i næringsnettet som byttedyr for mange kommersielle fiskearter.
Mange av disse artene (f.eks. laksesild og lysprikkfisk) har lysorganer på undersiden av kroppen. Disse har flere funksjoner for fisken, som f.eks. å nøytralisere skyggen de kaster nedover slik at de blir vanskeligere å få øye på for rovdyr. En annen funksjon er kommunikasjon mellom artene og individene.
Lysorganenes antall og plassering hjelper oss med å identifisere artene. Mange arter lever vanligvis dypere enn 200 meter og vandrer til overflaten om natten. Denne adferden er for øvrig mindre tydelig når midnattssola skinner. På verdensbasis finnes det hundrevis av mesopelagiske fiskearter men av disse finner vi omkring 20 i norske farvann.
Grønlandshavkrøkle (Nansenia groenlandic)
Foto: Rupert WienerroitherSom regel er mesopelagisk fisk ganske skjøre og tåler ikke mye håndtering før de blir ødelagte. Siden de som oftest fanges blandet med andre, større arter, er de ofte i veldig dårlig tilstand, mangler skjell og har mistet en god del av lysorganene. Likevel har vi klart å identifisere dem til artsnivå. De dominerende artene på årets tokt er laksesild, nordlig lysprikkfisk og liten laksetobis, men vi har også funnet mindre vanlige arter som nordatlantisk lysprikkfisk, liten lysprikkfisk, stor lysprikkfisk og grønlandshavkrøkle. Det er derfor like spennende hver gang det kommer en stor fangst av mesopelagisk fisk på dekk, selv om vi må lete gjennom en haug på 30 kilo delvis ødelagt fisk.
