Hopp til hovedteksten
Skadet korallrev på Troms III
Skadet korallrev på Troms III.
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Effekter av tråling

Videoopptak gjort på MAREANO-toktet rett etter at en bunntråling var gjennomført på Troms III, viser oppvirvlete bunnsediment og ”støvdekte” svamper. Det ser ut som om trålingen ødelegger gravehulene til trollhummeren, i tillegg til at det er svært lite annet synlig dyreliv i området.

Av Pål Buhl-Mortensen (toktleder), Lis Lindahl Jørgensen og Valerie Bellec

MAREANO sitt sommertokt går som smurt i det gode sommerværet. Riktignok har vi hatt en periode med sterk kuling, men bølgene ble ikke så høye at vi måtte stoppe arbeidet. Vi har unnagjort ”finnmarkstransektet” på Nordkappbanken og har allerede kartlagt over en tredjedel av de planlagte lokalitetene i Troms III. Vi har observert at faunaen er fattigere på Nordkappbanken enn i kartleggingsområdene lenger sør (områdene Troms III og Nordland VII), funnet arter som vi ikke har sett lenger sør, flere nye korallrev, og vi har igjen sett hvor vanlig spor etter bunntråling er.  I dette nyhetsbrevet vil vi fortelle litt mer om våre observasjoner av trålspor og skadet bunnfauna.

Mange trålspor

Spor etter trål på havbunnen er et vanlig syn i områdene MAREANO kartlegger. På 93 % av de 51 lokalitetene som er filmet så langt på MAREANOs sommertokt, har vi funnet trålspor. På 70 % av lokalitetene har vi funnet mer enn ett trålspor per 100 meter. Den høyeste tettheten var 5,3 trålspor per 100 m. Selv om det er mindre enn tidligere observert på MAREANO-toktene på Tromsøflaket, er gjennomsnittsverdiene i disse områdene omtrent identiske med rundt 3,2 trålspor per 100 m. Til sammenlikning ser vi at trålingen har vært langt mindre intens i Troms III enn på Nordkappbanken. Gjennomsnittlig var det 1,4 trålspor per 100 m i Troms III med en maksimumverdi på 4,7.

Trålspor Tromsøflaket (kart)

Trålspor som er observert med videoriggen campod på Tromsøflaket. Tidligere resultater fra Troms III er også inkludert i kartet.

Lite dyr etter trålingen

Hvilken effekt denne trålingen har på bunnfaunaen er lite kjent. Vi vet at store og skjøre organismer lett blir ødelagt av tråling. Slike organismer kan blant annet være koraller, svamper og sjøfjær. Hvordan mindre organismer takler bunntråling er uklart. På dette toktet fikk vi se hvordan havbunnen ser ut umiddelbart etter tråling. På ytre del av sokkelen i Troms III filmet vi rett etter at en eller to trålere hadde passert med trålen ute over lokaliteten. Det vi først la merke til var at havbunnen var oppvirvlet. Det var dårlig sikt i vannet og sand på alle steiner og svamper, samt på skallet av en trollkrabbe. Det brunlige detrituslaget (dannes av organisk materiale som synker ned til bunnen) var nesten helt fraværende. Vi la også merke til at det ikke var gravehuler som trollhummeren Munida bruker å lage. Vi observerte noen trollhummer, men tror at hulene deres kan ha blitt ødelagt av trålingen. Vi så også en begravd svamp og en knust uidentifisert organisme. Ellers var det påfallende lite dyr å se. Hvilken betydning har dette for sammensetningen av bunndyr på dette stedet i tiden fremover? Vil de muligens døde og begravde smådyrene bli erstattet med tilsig av nye larver som slår seg ned og vokser opp, eller vil andre arter ta over? Vil de sanddekkede svampene overleve? Og hva med små filtrerende organismer som børstemark og mosdyr? Siden det finnes få studier som beskriver hvordan dyrelivet i et slikt trålpåvirket område eventuelt endres over tid, kan vi ikke gi et godt svar på dette.

Nytrålt havbunn.

Nytrålt havbunn.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Korallrev

Det er enklere å forstå effektene av bunntråling på Lophelia-korallrevene siden kontakt med bunntrål gir lett gjenkjennelige sår i revet. At bunntråling har dramatiske effekter på slike har vært vist i en rekke studier. På dette toktet har vi så langt funnet syv nye korallrev. På tre av disse fant vi spor etter tråling på selve revet. På det ene var skadene omfattende med knuste koraller spredt over havbunnen. På de andre så vi ingen trålspor hverken på revene eller i området omkring. Denne delen av Troms III er sannsynligvis kjent av fiskere som et ”vanskelig” område med mye koraller.
 

Korallrev

Korallrev.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Videre på denne delen av toktet vil vi undersøke flere lokaliteter på sokkelen og videre nedover kanten av kontinentalskråningen. Hvis været holder vil vi kunne kartlegge på dybder ned mot 1200 meter.

Fakta om koraller

Her kan du finne informasjon om flere av korallene som lever i norske farvann:

Koraller

Mer om MAREANO

Kontaktpersoner

Pål Buhl-Mortensen
55 23 85 99
Beate Hoddevik
908 21 630