Hopp til hovedteksten
Merder
Utskriftsvennlig versjon

Helse- og miljøeffekter ved bruk av nye avlusningsstoffer

Flubenzuroner tas nå i bruk for å avluse laksen. Forskere ved Havforskningsinstituttet har vurdert hvilke helse og miljøeffekter bruk av disse stoffene kan ha.

En av konklusjonene er at tilgjengelige opplysninger om bruk av disse medikamentene tilsier at det er ingen fare forbundet med å konsumere oppdrettsfisk. En annen er at stoffene er giftige for krepsdyr selv i lave konsentrasjoner.
 

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner