Av Beate Hoddevik Sunnset
Resultatene fra kartleggingen vil komme både oppdrettsnæringen og fiskeriindustrien til gode.
Nyttig i torskeoppdrett
Informasjonen kan brukes for å forstå hvordan torsken som organisme fungerer. Dermed kan forskerne finne ut hvilke gener og genetiske variasjoner som styrer viktige egenskaper som kjønnsmodning, vekst, toleranse for temperatursvingninger og oksygenopptak.
Innen akvakultur kan resultatene brukes i arbeidet med å avle fram en torsk som er tilpasset oppdrett med tanke på motstandsdyktighet mot sykdommer, god fiskevelferd og slik at sluttproduktet blir bra.
Komplisert arvemateriale
Torsken har et relativt komplisert genom (arvemateriale) med 900 000 000 basepar – ca 1/3 av menneskets genomstørrelse. Immunologer som har ”tyvkikket” på torskegenomet har sett fenomener som åpner spennende perspektiver.
Ny teknologi
Kartleggingen av torsken er gjort ved hjelp av ny teknologi som kan vekke internasjonal interesse, og som åpner for kartlegging av hele genomer hos andre organismer som det ellers hadde vært økonomisk umulig å analysere.
Tverrfaglig samarbeid
Arbeidet er gjort i et tverrfaglig samarbeid mellom flere forskermiljø i Norge. Forskere ved universitetene i Ås, Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim, samt Nofima, Norges fiskerihøgskole og Havforskningsinstituttet.
Arbeidet ble ledet av professor Kjetill S. Jakobsen ved Universitetet i Oslo, og i stor grad finansiert gjennom Genofiskprosjektet i Norges forskningsråd.
