Hopp til hovedteksten
GosogLofoten.jpg
Forskningsfartøyet  "G.O. Sars" ved Lofoten.
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Norge trenger et Havdepartement

Kronikk:  Norge forvalter i dag et havområde som er mer enn sju ganger større enn Norges landareal. Det er havområdene og ressursene vi høster derfra som gjør Norge så rikt, og som har gjort oss til verdens nest største eksportør av sjømat. Er vi i stand til å forvalte disse områdene for framtiden?

Mange kryssende interesser skal ivaretas i forvaltningen av våre kyst- og havområder med de ressurser som finnes der. I Norge gjør vi dette mer komplisert enn strengt tatt nødvendig gjennom arbeidsdelingen mellom ulike departementer og direktorater med ulikt ansvar i hav- og kystområdene. Miljøverndepartementet har hovedfokus på ivaretakelse av miljø og vern av naturen, i utgangspunktet et sektorovergripende ansvar. Fiskeri- og kystdepartementet forvalter hav- og kystområdene gjennom regulering av høsting av fornybare og levende ressurser og aktivitetene i kystsonen. Olje- og energidepartementet forvalter olje- og gassforekomstene og andre aktiviteter knyttet til energiproduksjon. Departementene har tilsynelatende ulikt fokus.

Men er det slik? Er det i det hele tatt mulig å drive en forsvarlig, bærekraftig forvaltning og regulering av næringsaktiviteten uten at miljøfokuset er minst like sterkt fra sektordepartementene som fra Miljøverndepartementet? Jeg tror at svaret må være et klart nei. Det enkelte departement må være forpliktet i miljøspørsmål. I tillegg er samfunnet generelt stadig mer opptatt av at all høsting skal skje uten skadevirkninger for miljøet.

Norsk fiskeriforvaltning blir vurdert som verdensledende, og ivaretar de tre kritiske elementene en god forvaltning krever – ressursforvaltning, miljøforvaltning og forskning. Men setter denne modellen oss i stand til å møte framtidens utfordringer?

En av de største utfordringene er å arbeide helhetlig. Bærekraftige økosystemer er et nøkkelbegrep. Havets levende ressurser er mer sårbare enn vi tror. Det er en direkte sammenheng mellom mengde fisk i havet og planktonproduksjonen langs kysten. Derfor er kunnskapen om alle ledd i økosystemet viktig, og erkjennelsen av disse prosessenes betydning er det viktigste grunnlaget for en bærekraftig forvaltning. Det er derfor ikke mulig å drive en helhetlig forvaltning uten at de tre elementene ressurser, miljø og forskning bringes sammen i samme forvaltning.

I Norge forvalter vi i dag både på grunnlag av kunnskap, og på grunnlag av manglende kunnskap. De ulike forvaltningsmyndighetene har ulike ønsker og krav til kunnskapsgrunnlaget for forvaltning: fra vern til bærekraftig bruk og høsting av ressursene. Den fine balansegangen mellom bærekraftig utnyttelse av ressursene og hensynet til at disse ressursene også skal være tilgjengelige for framtiden, setter ytterligere fokus på nødvendigheten av å sikre en helhetlig forvaltning. Ansvaret for ressursene, miljøet, forskningen knyttet til denne forvaltningen og samhandlingen med næringen, bør samles i et nytt departement – Havdepartementet.

Helhetlig forvaltning av marine økosystemer må stå sentralt i dette departementets oppgaver. Et Havdepartement må ha ansvar både for ressurser, miljø og den forvaltningsrettede forskningen dersom begrepet helhetlig forvaltning skal gi mening.

Verktøyene har vi i dag. Overvåking og forskningsbasert rådgiving er helt sentrale virkemidler. Havforskningsinstituttet har lang erfaring i overvåking av havets miljø og ressurser, og er i ferd med å utvikle konsepter for framtidens havovervåking. Instituttet er regnet som internasjonalt ledende innenfor disse områdene.

Ressursene som er grunnlaget for Norges nest største eksportnæring skapes i havet, langs kysten og i fjordene. Norges posisjon som stormakt på havet kan opprettholdes gjennom en helhetlig forvaltning og utvikling av både forvaltning og næring. Derfor er det viktig for Norge å organisere aktiviteten i disse områdene i en videreutvikling av Fiskeri- og kystdepartementet til et nytt Havdepartement.

Tore Nepstad
administrerende direktør ved Havforskningsinstituttet
 

Denne kronikken er trykket i Dagbladet 7. oktober 2009.

Kontaktpersoner

Tore Nepstad
993 28 602