Etter under et års arbeid har norske forskere kartlagt torskens arvemateriale. Fisken som er kartlagt er en skrei fra Lofoten (nordøstarktisk torsk), og den første fisken med stor økonomisk betydning som er kartlagt på denne måten.

I en ny rapport som presenterer analyser av data over leverte fangster i Lofoten og Vesterålen sommeren 2008, konkluderer Havforskningsinstituttet med at det med unntak av i garnfiske etter sei og hyse, ikke kan dokumenteres påvisbare negative effekter av seismikkinnsamlingen.

Er havforskarar, som er drilla i berekraftig tankegang, flinkare enn andre til å motstå overfiske i ei ubevokta snopeskål?

Økende temperaturer i Arktis er dårlig nytt for grønlandssel og klappmyss, som bokstavlig talt kan havne på tynn is.

Heile Barentshavet vart også i år dekka med eit botntrålsurvey, og det er rekna indeksar for mengde botnfisk i fangstane.

Økosystemtoktet: Bestandene av lodde, torsk og hyse har sikret seg flere gode år. Det ser også bedre ut for uerrekruttering. Sild og sei har fortsatt lav rekruttering i Barentshavet.

Økosystemtoktet: Vanntemperaturen i Barentshavet er fortsatt høy, men det er observert gradvis avkjøling siden 2006, som var et rekordvarmt år. I år hadde lodda litt større utbredelse i øst-vestlig retning; et utbredelsesmønster som var vanlig på 1970- tallet, da loddebestanden var stor.

Kvoterådene fra Det internasjonale råd for havforskning, ICES, er nå klar for bestandene kolmule, lodde, makrell, vestlig taggmakrell, NVG-sild, øyepål og tobis.

I Kristiansand Kino onsdag 21. oktober får agderelever være med på en forskningsreise til Den midtatlantiske rygg formidlet gjennom film, musikk og foredrag. Tilstelningen som overføres live på nettet, arrangeres som en del av MAR-ECO-prosjektets fagmøte der en rekke verdensledende dyphavsforskere deltar.

-Eg er nøgd med Regjeringa si satsing på den forvaltingsretta marine forskinga, seier administrerande direktør Tore Nepstad. I framlegget til statsbudsjett for 2010 ligg ei styrking på Havforskingsinstituttet sitt budsjett med i overkant av 30 millionar kroner.

Kysttoktet: Vi er godt i gang med fartøyene ”Jan Mayen” og ”Johan Hjort”. Til nå er fjordområdene og mesteparten av bankområdene fra Kirkenes til Tromsø dekket.

MAREANO sitt høsttokt: Fra dyphavssletten med minusgrader i vannet ute i Norskehavet tok MAREANO en avstikker inn på grunnere områder på sokkelen utenfor sørspissen av Lofoten. I dette området har vi undersøkt fem stasjoner.

Representanter for Havforskningsinstituttet har deltatt i fiskeriforhandlingene med Russland. Mange viktige beslutninger som angår fisket i Barentshavet ble gjort på dette møtet.

Det langvarige samarbeidet på fiskerisiden mellom Norge og Russland ble markert på en uvanlig måte under årets møte i Den norsk-russiske fiskerikommisjon.

Kronikk:  Norge forvalter i dag et havområde som er mer enn sju ganger større enn Norges landareal. Det er havområdene og ressursene vi høster derfra som gjør Norge så rikt, og som har gjort oss til verdens nest største eksportør av sjømat. Er vi i stand til å forvalte disse områdene for framtiden?

På andre del av høsttoktet har MAREANO kartlagt og foretatt innsamlinger på tre stasjoner på dypt vann (ned til 2700 m) utenfor Vesterålen/Lofoten. Kartleggingen fortsetter fram til 11. november. Tekniske problemer har til nå krevd en del tid, men godt vær har likevel ført til at vi har fått verdifull informasjon om forholdene i dyphavet i området. Om bord er vi 13 forskere: biologer, geologer og kjemikere.

Havforskingsinstituttet får no 300 000 kroner for å utvide kyst- og fjordøkologiprosjektet EPIGRAPH-Hardanger slik at forskarane kan utvikle metodar for å redusere mengda av rømt oppdrettslaks i vassdrag som er viktige for villaksen. Metodane som vert utvikla skal sikre eit forskingsbasert uttak av rømlingar frå mellom anna Etnevassdraget i Hardangerfjorden, og kan seinare bli brukt også andre stadar.

Havforskningsinstituttet beklager at Nærøysund AS er kommet i en situasjon der styret har valgt å slå selskapet konkurs. Fra instituttets side har vi opplevd samarbeidet med Nærøysund gjennom mange år som fruktbart og konstruktivt, og det har gitt mye verdifull kunnskap til vår forskning.

Økosystemtoktet: I undersøkelsene vi gjør av Barentshavet har vi en dybdegrense mot land og en mot de store dyp. På den delen av økosystemtoktet som går rundt Svalbard, kartlegger vi et skråningsområde som varierer fra 100 meter til 1000 meter.

Økosystemtoktet: Et vitenskapelig tokt, slik som økosystemtoktet er, gjennomføres av en rekke feltspesialister som dekker ett eller flere fagområder. På FF Jan Mayen er vi 16 feltspesialister i den vitenskapelige staben. Båtens mannskap består av 11 personer. Den vitenskaplige bemanningen vil variere fra båt til båt, både basert på oppgaver, område, ressurser og andre behov.

På det norsk-russiske økosystemtoktet i august-september vart loddebestanden målt til 3.7 millionar tonn, av dette er 2.3 millionar tonn modnande lodde. Dette er noko lågare enn det som vart målt hausten 2008, trass i at vi målte god rekruttering i fjor.

Etter fleire års arbeid er forskarar ved Havforskingsinstituttet og Universitetet i Tromsø på god veg til å produsere klona torsk. I år har dei produsert yngel som bare har arvemateriale frå mora, medan det vanlege er å ha halvparten frå mor og halvparten frå far. Innan seks år, etter to nye generasjonar, meinar forskarane at dei vil ha fisk som er klona.

Økosystemtoktet: En langsomt fallende snøgardin materialiserte seg i fem små hvitvingede fugler; snøspurv.

Økosystemtoktet: Barentshavet traff oss med stiv kulling som varte et par dager. Etter at kulingen var over og havet roet seg litt, kom neste smell: brudd på internett- og telefonkontakten.