Hopp til hovedteksten
Blårosa utsikt
Barentshavet
Utskriftsvennlig versjon

Enighet om norsk-russisk fiskeriavtale for neste år

Representanter for Havforskningsinstituttet har deltatt i fiskeriforhandlingene med Russland. Mange viktige beslutninger som angår fisket i Barentshavet ble gjort på dette møtet.

Det ble vedtatt totalkvoter for de viktigste artene som fiskes i dette området, og det ble vedtatt et felles norsk-russisk forskningsprogram som skal gi vitenskapelig grunnlag for forvaltningsbeslutninger vedrørende de store bestandene i Barentshavet.

Lodde

Lodda er en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet, og er både en viktig fiskeriressurs og mat for mange andre arter. Under høstens loddeundersøkelser ble det funnet noe mindre lodde enn i fjor, men nok til at det ble bestemt en kvote for våren 2010 på 360 000 tonn, som er i tråd med den vedtatte høstingsregelen. Denne høstingsregelen har som formål å sikre at minst 200 000 tonn lodde får anledning til å gyte, samtidig som den tar hensyn til mellom annet torskens matbehov gjennom vinteren.

Blåkveite

I motsetning til de andre viktige bestandene i Barentshavet har en til nå ikke kommet fram til enighet om en totalkvote og hvordan denne skal deles mellom Norge og Russland. Havforskningsinstituttet har deltatt i en arbeidsgruppe oppnevnt av den norsk-russiske fiskerikomisjonen som skulle forberede beslutningsgrunnlaget for en felles forvaltning av bestanden. Blant annet basert på en rapport fra denne gruppen, ble kommisjonen på årets møte enige om følgende fordeling av totalfangsten: 51 % til Norge, 45 % til Russland, og 4 % til tredjeland. Det ble også vedtatt en foreløpig høstingsregel som angir en årlig totalfangst på 15 000 tonn hvert år i tre år. Dette kvantumet er høyere enn det som har vært anbefalt av Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) i senere år (13 000 tonn), men lavere enn det faktiske uttaket de siste 10 årene (16 000 tonn). Siden en felles forvaltning av blåkveitebestanden nå er på plass, reduserer Havforskningsinstituttet sin forskningsaktivitet på denne bestanden, en innsats som har vært svært høy de siste årene.

Torsk

Beskatningen av torsk har siden 2003 hovedsakelig vært i henhold til en høstingsregel, og ICES har gitt sin anbefaling i henhold til denne regelen på 577 500 tonn i 2010. Under årets møte har Havforskningsinstituttet deltatt i arbeidet med å formulere et nytt element i denne regelen. Dette elementet skal ivaretar ønsket om stabilitet i uttaket, samtidig som det gir rom for en raskere økning av kvotene i en situasjon der bestanden vokser raskt. Den utvidede regelen blir evaluert av ICES i 2010. I henhold til denne regelen skal totalfangsten i 2010 ikke overstige 607 000 tonn.

Hyse

Hysebestanden har vist en kraftig økning i senere år. Totalkvoten for neste år er satt i henhold til gjeldende høstingsregel og er på 243 000 tonn, det høyeste kvantum siden tidlig på 1970-tallet.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner