På toktet er det ikke bare geologi, biologi og forurensing som kartlegges. Bunnstrømmer, temperatur og saltholdighet i vannmassene registreres med strømmåler (ADCP) og CTD-sonde. Under seilingen mellom stasjonene samler ”G.O. Sars” informasjon om sedimentlagene under bunnen med ”TOPAS” som er en skrogmontert sonar.
TOPAS-sonaren gir under gunstige forhold et akustisk bilde av de øvre ca. 50-100 m under bunnen. På sokkelen utenfor Lofoten varierer bunnforholdene over korte avstander fra morenedekke til finkornete sedimenter. Topasprofilen viser et opp til 15 m tykt morenelag over skråstilte sedimentære bergarter på kontinentalsokkelen utenfor Lofoten. Stasjon R483 ble tatt i bassenget med opp til 4 m finkorna sedimenter over morenemateriale, sør på profilen (se kart nederst i saken).
På stasjon 483 med bløt mudderbunn er sjøkrepsen Nephrops norvegicus og rødpølsen Stichopus vanlige innslag. Dette er antakelig nært den nordlige grensen for sjøkreps. I dette området med fin og jevn mudderbunn samler fiskene seg rundt den eneste store steinen vi så i området.
På stasjon 486 lengre ut på sokkelen står seien i tette stimer, og bunnen bærer preg av fiskeriaktivitet med synlige trålespor.
I andre områder (stasjon 482, 484 og 486) er bunnen dekket av svampkledde steiner. Dette er et rikt samfunn som er vanskelig å dokumentere med tradisjonelle innsamlingsmetoder som grabb og bomtrål. Uer og trollhummer (Munida) trives mellom svampkledde steiner.
Etter dette fortsatte MAREANO kartleggingen på dypt vann utenfor Vesterålen/Lofoten lengre mot nordøst.
