Hopp til hovedteksten
Amerikansk hummer?
Foto: Beate Hoddevik Sunnset
Utskriftsvennlig versjon

Mulig ny hummersykdom

Forskere på Havforskningsinstituttet undersøker om to hummere som ble fanget i Viksfjord i Larvik kommune er smittet av epizootisk skallsykdom. Skallsykdommen er ikke observert i Europa tidligere, men i enkelte områder i USA er hummeren hardt rammet. Genetiske undersøkelser har bekreftet at begge hummerne er amerikanske.

Av Beate Hoddevik Sunnset

I tillegg skal to andre amerikanske hummere som har utviklet samme symptom undersøkes. Begge disse utviklet liknende skallskader mens de var på utstilling i henholdsvis Drøbak og Risør akvarium. Disse hummerne ble fanget i Oslofjorden i perioden 1999-2001, og var ikke synlig skadet da de ble fanget.

Bakteriologiske og genetiske prøver

For å fastslå om hummerne har sykdommen er det tatt bakteriologiske prøver som skal analyseres, og det er tatt genetiske prøver som har bekreftet at begge hummerne er amerikanske. Det vil ta noe tid å avklare om hummerne har den ”nye” sykdommen.

Skallet forvitrer

Epizootisk skallsykdom (Epizootic shell disease) er en skallsykdom som fører til at hummerskallet forvitres av blant annet kitinetende bakterier. Dødeligheten er avhengig av hvor alvorlig en hummer blir rammet. Sykdommen påvirker hummeren til å fremskynde skallskifte. Hummer med utrogn mister da hele eggklumpen, men lettere utbrudd kan kureres på denne måten. Det er likevel observert at det nye skallet begynner å forvitre igjen, ofte raskt etter skallskifte for individer som på forhånd er svekket. Har hummeren store skader ved skallskifte, svekker det hummeren og medfører økt dødelighet. Ved svært store skader bindes skallrestene til den underliggende hinnen så hummeren ikke lenger kan skifte skall. På svært skadde hanner er det også sett skader på reproduksjonsorganer. Dette er ikke er funnet hos hunner, og det er oftest hunner som har sykdommen. Det er uvisst om sykdommen skader bestanden. I de statene i USA som er hardest rammet, er 20 til 30 % av bestanden skadet.

Hummer som har skadet skall.
Foto: Beate Hoddevik Sunnset
De brune flekkene på hummerskallet gjør at forskerne undersøker om denne hummeren er rammet av epizootisk skallsykdom.

Vanlig sykdom i USA

I USA er den utbredt særlig i den sørligere delen av utbredelsesområdet til amerikansk hummer. I tillegg er den funnet relativt ofte nord til Massachusetts mens enkeltfunn er registrert i Maine og i kanadiske farvann. Den ble først beskrevet fra enkelte funn sent på 1980-tallet. I 1999 ble det slått katastrofealarm av fiskerne i Long Island Sound nord for New York. Sykdommen har ført til at det nå ikke kan drives fiske etter hummer der. Også i ande områder der hummerfisket før var en stor næring, som Connecticut og Rhode Island, er fiskeriene rammet.

Vet ikke hva årsaken er

Dersom de fire hummerne som undersøkes nå har denne sykdommen, er det første gang den er funnet på hummer i Europa. Forskerne vet ikke hva som forårsaker epizootisk skallsykdom. Det er foreløpig uklart hva en eventuell sykdom vil bety for den europeiske hummeren.

Fakta om amerikansk hummer

Latinsk navn: Homarus americanus
Familie: Nephropidae
Naturlig utbredelse: Fra strandsonen til 700 meters dyp, langs den amerikanske og canadiske østkysten fra North Carolina i sør til New Foundland i nord.
Utbredelse i Norge: Sporadiske funn langs kysten                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         Særtrekk: DNA-identifisering er den eneste sikre metoden til å skille amerikansk hummer fra europeisk hummer med avvikende trekk                                                                                                                                                                      

Amerikansk hummer

Fakta om europeisk hummer

Latinsk navn: Homarus gammarus
Familie: Nephropidae
Utbredelses-, gyte- og beiteområde: På stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.
Alder ved kjønnsmodning: 5−13 år.
Størrelse ved kjønnsmodning: 76−85 mm ryggskjold (22 til 25 cm totallengde). Minst ved Hvaler, gradvis større mot vest og nord.
Maksimal alder: Hanner 40 år, hunner 70 år (britisk studie).
Maksimal størrelse: Største eksemplar fanget veide 9,3 kg (1931, Wales). Fanges sjelden over 140 mm ryggskjoldlengde (38 cm totallengde).

Europeisk hummer

Forskning i USA

Forskere i USA har arbeidet med denne sykdommen i lang tid. Her kan du lese om arbeidet deres.

Kontaktpersoner

Beate Hoddevik
908 21 630
Nina Sandlund
55 23 85 80