Hopp til hovedteksten
Fiskebåt i Lofoten
Utskriftsvennlig versjon

Katastrofe verd «halvt oljefond»?

Kronikk i Dagens næringsliv 11.11.09: «West Atlas»-brannen viser at uhell skjer selv under optimale forhold. Tilsvarende utslipp ved Lofoten–Vesterålen kan gi dramatiske konsekvenser, skriver forsker og programleder for Olje-fisk Erik Olsen og forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet.

Brannen i boreriggen West Atlas på det australske oljefeltet Montara i Timorhavet virker fjern og nesten eksotisk. Heldigvis er lekkasjen nå stoppet etter at det er sluppet ut 4 700 kubikkmeter råolje siden 21. august. Dette er et moderat oljeutslipp, sammenlignbart med utslippet fra Statfjord A i desember 2007 på 4 400 kubikkmeter råolje. Det er mer enn bare størrelsen som gjør utslippet relevant for norske forhold. Utslippet skjedde under leteboring på et australsk oljefelt – et land med bevisst miljøforvaltning og strenge krav til teknisk kompetanse for oljeselskap, ikke ulikt det vi har i Norge.

Oljeutslipp - ikke bare en teoretisk mulighet

Den viser at uhellsutslipp kan skje selv under optimale værforhold med den beste teknologien, og at et utslipp kan være svært vanskelig å stanse. I den norske oljedebatten blir det pekt på at uhellsutslipp er svært sjeldne, og at miljøkonsekvensene mest sannsynlig vil være minimale. Lekkasjen og brannen på West Atlas viser at sannsynligheter for uhellshendelser ikke bare er en teoretisk mulighet. Satellittbilder viser at oljeutslippet dekker minst 15 000 kvadratkilometer. Hoveddelen av utslippet befinner seg i australske farvann, men deler av oljen har drevet inn i indonesisk farvann lenger nord. Utslippet har skjedd i et område med svært høy biodiversitet, og det er observert tilgrisede sjøpattedyr, sjøfugler og sjøslanger. Utslippets utstrekning er på størrelse med Buskerud fylke og er tre ganger så stort som torskens (skreiens) gytefelt utenfor Lofoten og Vesterålen. Hvis et tilsvarende utslipp skjer under leteboring i Lofoten – Vesterålen, vil hele torskens gyteområde og mer til kunne rammes.

Vet lite om konskvensene

Vi vet ikke hvordan et oljeutslipp i gyteområdene vil påvirke gyteforløpet. Torsken bruker skjegget til å lukte et lite agn på en fiskeline flere kilometer borte. Råolje inneholder vannløselige stoffer som fisken kan lukte på lang avstand. Muligens vil fisken unnvike gyteområdene, noe som igjen kan føre til en mislykket gyting andre steder og en tapt årsklasse av fisk. Montarautslippet har også pågått over så lang tid – 74 døgn – at det tilsvarer hele gyteperioden for torsk (februar–april). Det betyr at gyting ved Lofoten–Vesterålen trolig ville ha blitt mislykket dersom et lignende uhell hadde skjedd her. Antakelig ville fisken unnveket hele gyteområdet for en lang periode etter et slikt uhell, med betydelige økologiske og økonomiske implikasjoner.

Skjøre fiskelarver

Den direkte dødeligheten som følge av forgiftning gjennom vannet, viser at fiskelarver dør ved langt lavere oljekonsentrasjoner enn voksen fisk og andre organismer som dyreplankton. Den indirekte dødelighet er vel så viktig, for en fiskelarve er avhengig av helt optimale livsbetingelser for å leve opp til voksen alder. Litt negative miljøforhold på larvestadiet vil antakelig bety døden på lang sikt, selv om de ikke er akutt dødelige. Etter gyting føres torskeeggene og senere larvene passivt med strømmen nordover langs kysten av Nordland og Troms og inn i Barentshavet. På veien samles de opp av store virvler i kyststrømmen over Tromsøflaket. Hadde utslippet på Montara skjedd i Lofoten–Vesterålen under larvedriftperioden, kunne det ha rammet en betydelig del av larvene som skulle vokse opp og rekruttere til den voksne bestanden.

Kan påvirke korallrevene

Oljeutslipp har ikke bare en effekt ved overflaten eller i de øvre vannmassene. Giftstoffer i oljen løser seg i vannet og kan derved påvirke hele vannsøylen fra overflate til bunn. Påvirkningen på bunnen vil være spesielt stor i grunne områder ved kysten. På kontinentalsokkelen utenfor Lofoten – Vesterålen finner vi mange spesielle og verneverdige dypvannskoraller og svampområder. I utstrekning vil et utslipp som det ved Montara kunne påvirke alle korallrev og svampområder utenfor hele Lofoten og Vesterålen, noe som er svært dramatisk fordi vi ikke vet i hvor stor grad det vil være uopprettelig. Slike skader på bunnfaunaen vil også kunne gi indirekte skader på fisk og skalldyr som bruker koraller og svamper som skjulested og matfat, skader som det vil ta år å rette opp.

Strenge føre var-vurderinger anbefales

Montarautslippet viser at uhellshendelser skjer, derfor bør vi gjøre våre vurderinger av miljøkonsekvenser ut fra forutsetningen om at slike uhell kan skje. Våre biologisk mest verdifulle havområder finnes på de rike bankområdene utenfor Lofoten–Vesterålen. Forvaltning av slike områder bør baseres på strenge føre-var-vurderinger. Dette betyr at gevinsten fra oljevirksomhet i disse områdene, ”et halvt oljefond” som DN har omtalt de siste dagene, må vurderes opp mot mulige uopprettelige konsekvenser av oljeutslipp. Dette er et valg mellom å ta ut et økonomisk utbytte nå eller å ta seg tid til å investere i mer kunnskap om effekter av utslipp og ikke minst utvikling av enda sikrere teknologi.

 

Erik Olsen og Ole Arve Misund
Forskningsdirektør Ole Arve Misund (t.v.)og forsker og leder for Olje-fisk programmet Erik Olsen

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256