Hopp til hovedteksten
Reke (Bythocaris leucopis)
Utskriftsvennlig versjon

2700 meter under havets overflate

Blå sjøgriser, sjøliljer, krepsdyr og sjøpinnsvin er noe av det havforskerne observerte da de undersøkte havbunnen helt ned til 2700 meters dyp i Nordland VII utenfor Nord-Norge tidligere i høst.

Av Beate Hoddevik Sunnset

Dette er de dypeste undersøkelsene som er gjort i kartleggingsprogrammet MAREANO. Her er det alltid mørkt, og temperaturen ligger på mellom -0,5 og -1,1 grader C. Dette, sammen med varierende strøm- og bunnforhold, setter høye krav til utstyret som brukes i kartleggingen.

Spesielt dyreliv

I forhold til grunnere områder, ser det ut til å være et fattig men spesielt dyreliv når en kommer dypere enn 2000 meter. Forskerne har observert en arktisk fauna som ser ut å være felles for de dype delene av Nord-Atlanteren og Norskehavsbassenget. Svært få arter lever nede i bunnen, som for det meste består av gråbrunt sandig slam med noen spredte steinblokker. Dårlig tilgang til mat og lav temperatur gjør at svært få dyr trives her. Noen dyr er likevel mer tallrike på dette dypet enn i grunnere områder, for eksempel glassvamper og sjøpølser.

Glassvamp

Glassvamp

De vanligste større organismene som ble observert dypere enn 2000 meter, er sjøliljer (et dyr som tilhører pigghudene) og to arter sjøpølser. Sjøliljene (Rhizocrinus lofotensis) står tett som små palmer bortover bunnen, og mellom dem ligger sjøpølsene. De tilhører to vanlige arter: den lille grå Elpidia sp. og den store blå Kolga hyalina. Begge er typiske for dype deler av Norskehavet, men Elpidia er også funnet grunnere.

Uforklarlige huler og ukjente organismer

På ca 2100 meters dyp ble det funnet geologiske strukturer og bakteriefilm på steiner, noe som kan tyde på et oppkomme fra bunnen. Her fantes også svære huler som var 30-40 cm i diameter. Disse kan verken geologer eller biologer forklare. En uidentifisert organisme (40 cm lang) ble observert flere ganger med videokameraet. Verken forskerne som var med på toktet eller andre spesialister som er blitt kontaktet, kan si hvilken type dyr dette er.

Huler

Det ble observert store huler, eller ”tunneler”, på mellom 30 - 40 cm i diameter. Det er usikkert hvordan de oppstår.

MAREANO-tokt

I år har det 6. og 7. MAREANO-toktet med forskningsfartøyet G.O. Sars blitt gjennomført, og Nordland VII var blant områdene som ble undersøkt som en del av høsttoktet. I løpet av toktet har mye av havbunnen blitt filmet, og det er tatt prøver for å dokumentere bunntyper, bunnfauna og innhold av miljøgifter. Også eventuelle spor etter menneskelige aktiviteter som fiskerier dokumenteres. I år ble 129 lokaliteter besøkt, og på disse ble det tatt 132 videotransekter og 26 innsamlingsstasjoner utført.

Blå sjøpølse

Den blå sjøpølsen Kolga hyalina (ca. 5 cm) er vanlig i dype deler av Norskehavet.

Grå sjøpølse (Elpidia sp.)

Også den grå sjøpølsen Elpidia sp. (ca. 1,5 cm) er vanlig i de dype delene av Norskehavet, men den er også funnet grunnere.

Isopode

Den store isopoden Saduria (5 cm) er et vanlig innslag ned mot 2700 meters dyp.

Sjølilje

Sjøliljen Rhizocrinus lofotensis ble observert i de dypeste områdene som ble undersøkt. Dette eksemplaret er ca 10 cm høyt.

Ukjent organisme

En lang (ca. 40 cm) lysrød og ukjent organisme som ble registeret flere ganger på 1500-2000 meters dyp.

Bilder

 

Les mer

om MAREANO.

Kontaktpersoner

Beate Hoddevik
908 21 630
Lene Buhl-Mortensen
55 23 85 71