Hopp til hovedteksten
bilde2.jpg
Georg Skaret (t.v.) og Bjørn Krafft tar prøver av vannmassene ved et isfjell som driver utenfor kysten av Sør-Orknøyene.
Foto: Alle: Bjørn Krafft
Utskriftsvennlig versjon

Krillforskere ved Sør-Orknøyene

Marinbiologene Bjørn Krafft og Georg Skaret fra Havforskningsinstituttet har tilbrakt to måneder i Sørishavet om bord i ”Saga Sea”, en is-klassifisert krilltråler eid av Aker Maritime, for å kartlegge hvor mye krill havstrømmene transporterer gjennom fiskesonen. De to er nylig kommet hjem og har levert denne rapporten:

Den antarktiske krillen er føde for mange arter fisk, sjøfugl, sel og hval i Sørishavet. Forskere debatterer hvordan og i hvilken grad dette økosystemet påvirkes av klimaforandringene.

Ung krill er avhengig av beskyttelse og føde under isen før den tar veien ut i det åpne havet. Økt overflatetemperatur fører til redusert sjøisareal og reduserer sjansen for overlevelse. Enkelte forskere mener også at temperaturøkning har ført til økt konkurranse fra et gjennomsiktig sekkedyr som kan opptre i stort antall hvis forholdene ligger til rette.

Det er imidlertid lite sikker viten om dette enorme økosystemet da datagrunnlaget er spinkelt og systemet endrer seg. Forskningstokt i disse områdene er ressurskrevende og sjeldne. Den norske innsatsen blir derfor tatt vel imot i det internasjonale forskningsmiljøet.

Reisen

Reisen gikk fra Montevideo, Uruguay, like etter jul ned til Sør-Orknøyene (60°S, 45°V), hvor krillundersøkelsene ble foretatt, og endte nylig opp i Ushuaia, Argentina.

Sør-Orknøyene ble oppdaget av selfangere i 1821. I 1903 ble det opprettet en meteorologisk stasjon på en av øyene, som fortsatt er i drift, og er den eldste i sitt slag i Antarktis. I tillegg finnes også en annen vitenskapelig stasjon på land.

bilde4.jpg

Norske stedsnavn som Sandefjord Bay, Larsen Island, Tønsberg Cove, Norway Bay og Sørlie Rock, står i dag igjen som stolte minner fra våre forfedre som i sin tid hersket over disse havområdene med sine kvasse harpuner.

Klimaet er kaldt, med mye nedbør og kraftig vind. Sommeren fra desember til mars har en snittemperatur på +2 °C. Om vinteren ligger temperaturen rundt -10 °C. Havområdet rundt øyene er islagt fra sent i april til november. I dag krever både Argentina og Storbritannia suverenitet over øyene.

Forskning

Et av målene var å estimere hvor mye krill som transporteres gjennom fiskefeltet hvor vi oppholdt oss. Slik kunnskap vil gjøre det lettere å beregne fiskekvoter som sikrer en langvarig bærekraftig høsting også i andre områder. Vi har målt krillstimenes vandring og størrelse ved hjelp av ekkolodd og sonar. Vi har også samlet inn prøver av krill fra fangsten for å undersøke hvordan kjønnsfordeling og reproduksjonsstatus endrer seg med område og tid.

I tillegg har vi samlet inn prøver av vannmassene og krillens føde. Dette er en del av et større forskningsprosjekt og en oppfølger fra fjorårets storsatsning da Havforskningsinstituttet sendte RV ”G.O. Sars” til Sørishavet i tre måneder for å forske på krill.

bilde3.jpg

Aker Maritimes isklassifiserte krilltråler Saga Sea utenfor Coronationøya, den største av Sør-Orknøyene.

Livet om bord

Undersøkelsene ble tilpasset den daglige driften om bord i ”Saga Sea” for ikke å være til hinder for fisket. Det er ypperlig å kunne benytte et kommersielt fiskefartøy som base for enkelte deler av feltforskningen. Det er også mye interessant informasjon å hente ved å snakke med mannskapet om bord, de fleste har mange års erfaring innen dette fiskeriet.

Data som ”Saga Sea” har lagret fra fem års krillfiske i Sørishavet, viser at krillen går tettest på sokkelkanter ved øyer eller undervannsrygger. De samler seg gjerne i tette stimer på dypt vann om dagen, mens de sprer seg mer ut om natten nær overflata hvor det er rikt med næring.

Dette er en hårfin balanse mellom det å bli spist og selv få i seg næring. I dypet lurer de beste dykkerne som hvalen, som også er utstyrt med sonar for å detektere dem, og i de øvre vannlag lurer rovdyr som er avhengige av lys for å kunne se krillen.

I hvilken grad krillen vandrer opp og ned i vannmassene for å utnytte havstrømmene aktivt til transport, er også noe vi ønsker å finne svar på. Etter et vellykket tokt har vi nå vendt hjem med skipssekken full av datamateriale som skal bearbeides videre.

bilde_1.jpg

Den antarktiske krillen (Euphausia superba) forekommer i store stimer i Sørishavet.

Lite dyr – stor interesse

Ulike arter av krill finnes i alle verdenshav, men den antarktiske krillen (Euphausia superba) er den største med opptil 6 cm lengde.

Krill generelt er rik på proteiner, omega-3 fettsyrer, karotenoider og antioksidanter og er en potensielt attraktiv ressurs. Det kartlegges stadig nye anvendelsesområder og det forskes blant annet på helseeffekter ved inntak av krillprodukter. Farmasi-, kosmetikk- og næringsmiddelindustrien er svært interessert i krillprodukter for tiden.

Den totale mengden av krill i Sørishavet er beregnet til å ligge mellom 80 til 1000 millioner tonn og de forekommer som regel i store stimer med svært høy tetthet. De siste årene har totalfangsten ligget fra 100 000 til 150 000 tonn. Den internasjonale kommisjonen CCAMLR (Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources) har satt en lav grense for fangsten inntil man vet mer om størrelsen på krillbestanden. I 2008-09 sesongen er Japan, Korea, Russland og Norge tildelt kvoter for å kunne drive krillfiske i Sørishavet.

Kontaktpersoner

Bjørn Krafft
476 85 728
Kjartan Mæstad
958 08 470