De fleste fiskebestandene vandrer mellom flere lands økonomiske soner. Derfor samarbeider nasjonene om å gi råd til sine forvaltningsapparat. Rådene gis fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES) og målet er å holde de ulike artenes gytebestandsstørrelse og beskatningsnivå innenfor føre-var-grenser.
Gytebestanden er fisk som er gytemoden og dermed kan bidra til nye generasjoner. Beskatning er fisket.
Havforskningsinstituttets oppgaver er blant annet å overvåke bestandene i våre farvann. Instituttet er også sterkt delaktig i kvoterådene som utarbeides i ICES. Som regel støtter instituttet ICES-rådene, men vi gir også direkte råd til norske myndigheter om forvaltning av havområdene.
Fiskeridirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet fastsetter kvotene. Oftest skjer det i forhandlinger med andre nasjoner og/eller EU, siden bestandenes utbredelse eller vandring dekker flere lands økonomiske soner. Når det forhandles om kvoter på bestander hvor rådet er redusert fiske, har det vist seg å være vanskelig å oppnå enighet om tilstrekkelig reduksjon i de totale kvotene. I våre farvann gjelder dette særlig kolmule og tobis.
Kolmule
Beskatningen ble høsten 2008 vurdert til ikke å være bærekraftig. Gytebestanden har vist en nedadgående trend siden den var på topp i 2003 og er forventet å være like over føre-var-nivået i 2009. For 2009 ble det i internasjonale fiskeriforhandlinger avtalt en totalkvote på 590 000 tonn som ligger cirka 200 000 tonn over anbefalt føre-var-uttak. Avtalen innebærer en intensjon om en gradvis nedtrapping av beskatningen til føre-var-nivå i 2011. Hvorvidt dette blir gjennomført vil avhenge av hva partene blir enige om under de internasjonale fiskeriforhandlingene de kommende år.
Tobis i Nordsjøen
Tobis er utbredt på konsentrerte og klart avgrensede felt der bunnforholdene tillater at den kan grave seg ned i sand. De siste årene har flere tobisfelt i den nordlige delen av Nordsjøen hatt meget lave tobisforekomster. ICES anbefalte høsten 2008 at tobisfelt som er påvist ikke å ha kommersielt fangstbare bestander bør stenges til overvåkingsprogram har påvist at de lokale bestandene er blitt gjenoppbygd.
På andre tobisfelt bør det kun tillates fiske i 2009 dersom informasjon fra tilgjengelig bestandsovervåking viser at bestanden kan gjenoppbygges til over føre-var-nivået (Bpa) i 2010. ICES påpeker også at lokale gytebestander av tobis i norsk økonomisk sone (NØS) trolig vil være på et lavt nivå i 2009, og at det kan kreve stengning av tobisfelt i NØS.
Havforskningsinstituttet har dokumentert at situasjonen for tobis i NØS er så dårlig at det vil føre til en meget svak gytebestand i 2009, og tilrår derfor at det ikke fiskes tobis i NØS i 2009. Det er ikke oppnådd internasjonal enighet om totalkvote/deling av tobisbestanden.
Øyepål
Basert på de siste beregningene vurderer ICES bestanden til å stå i fare for å ha redusert reproduksjonsevne. Det direkte fisket etter øyepål var stengt i 2005, første halvdel av 2006 og i hele 2007, noe som resulterte i historisk lav fiskedødelighet og fiskeinnsats. ICES anbefaler fangster i 2009 på inntil 35 000 t slik at bestanden bringes over føre-var-nivået i 2010. Det er ikke oppnådd internasjonal enighet om totalkvote/deling av øypålbestanden.
Lodde
Loddebestanden varierer i omvendt takt med mengden ungsild i Barentshavet. For øyeblikket er det lite ungsild i Barentshavet og loddebestanden er i sterk vekst. Det åpnes i år for en totalkvote på 390 000 tonn som er i tråd med et føre-var-uttak. ICES vurderer bestanden til å være over føre-var-nivået og derfor å ha full reproduksjonsevne. Loddebestanden forventes nå å kunne fiskes en del år før nye sterke ungsildårsklasser fører til nedgang i bestanden og stopp i fisket. Loddebestanden forvaltes i samarbeid med Russland.
Siste kvoteråd lodde
Makrell
Makrell er ingen typisk ingrediens i mel- og oljeproduksjon siden det oppnås høye priser på konsummarkedet. Makrellen har endret utbredelse de siste to årene og kommet inn i islandsk sone hvor et betydelig kvantum har gått til mel- og oljeproduksjon. Island, som tradisjonelt ikke har vært noen stor aktør i makrellfisket, forsøker nå ”å fiske seg til” internasjonale kvoterettigheter. Derfor kan dette ses på som et særtilfelle.
ICES vurderte høsten 2008 gytebestanden til å være over føre-var-nivået. Bestanden har dermed full reproduksjonsevne. ICES mener imidlertid det er en risiko for at det fiskes for mye på denne bestanden. For 2009 ble det i internasjonale fiskeriforhandlinger avtalt en totalkvote på 605 000 tonn som ligger innenfor det anbefalte føre-var-uttaket. Island er imidlertid ikke med på denne avtalen så det reelle uttaket kan bli høyere.
Sild
Det aller meste av fangstene fra de to store sildebestandene i våre farvann, norsk vårgytende sild og nordsjøsild, går til menneskemat. Derfor kan sild generelt ikke sies å være en typisk ingrediens i mel- og oljeproduksjon. En kort oppsummering av de vitenskapelige rådene blir likevel inkludert.
Norsk vårgytende sild: ICES vurderer bestanden til å ha full reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig.
Siste kvoteråd for norsk vårgytende sild.
Nordsjøsild: ICES mener at det var risiko for at bestanden har redusert reproduksjonsevne og at fisket ikke er bærekraftig. Gytebestanden har vært under føre-var-grensen siden 2006, og ventes å være det også i 2008.
Siste kvoteråd for nordsjøsild