Hopp til hovedteksten
Makrell overleving 2007 052.jpg
Fra forsøk for å finne ut hvor mye påkjenning makrellen tåler i fangstsituasjon. Illustrasjonsfoto: Jostein Saltskår  
Utskriftsvennlig versjon

Vitenskapelige råd om fiskebestander som brukes til fiskefôr

Tv-dokumentaren ”Det rosa guldet” har ført til oppmerksomhet omkring fiskeressurser som males opp og brukes til fiskefôr, og om disse ressursene blir høstet på en bærekraftig måte. Her er en oversikt over vitenskapelige råd for de viktigste bestandene i norske farvann som brukes til fiskemel og -olje.

De fleste fiskebestandene vandrer mellom flere lands økonomiske soner. Derfor samarbeider nasjonene om å gi råd til sine forvaltningsapparat. Rådene gis fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES) og målet er å holde de ulike artenes gytebestandsstørrelse og beskatningsnivå innenfor føre-var-grenser.

Gytebestanden er fisk som er gytemoden og dermed kan bidra til nye generasjoner. Beskatning er fisket.
Havforskningsinstituttets oppgaver er blant annet å overvåke bestandene i våre farvann. Instituttet er også sterkt delaktig i kvoterådene som utarbeides i ICES. Som regel støtter instituttet ICES-rådene, men vi gir også direkte råd til norske myndigheter om forvaltning av havområdene.

Fiskeridirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet fastsetter kvotene. Oftest skjer det i forhandlinger med andre nasjoner og/eller EU, siden bestandenes utbredelse eller vandring dekker flere lands økonomiske soner. Når det forhandles om kvoter på bestander hvor rådet er redusert fiske, har det vist seg å være vanskelig å oppnå enighet om tilstrekkelig reduksjon i de totale kvotene.  I våre farvann gjelder dette særlig kolmule og tobis.

Kolmule

Beskatningen ble høsten 2008 vurdert til ikke å være bærekraftig. Gytebestanden har vist en nedadgående trend siden den var på topp i 2003 og er forventet å være like over føre-var-nivået i 2009. For 2009 ble det i internasjonale fiskeriforhandlinger avtalt en totalkvote på 590 000 tonn som ligger cirka 200 000 tonn over anbefalt føre-var-uttak. Avtalen innebærer en intensjon om en gradvis nedtrapping av beskatningen til føre-var-nivå i 2011. Hvorvidt dette blir gjennomført vil avhenge av hva partene blir enige om under de internasjonale fiskeriforhandlingene de kommende år.

Siste kvoteråd for kolmule
 

Tobis i Nordsjøen

Tobis er utbredt på konsentrerte og klart avgrensede felt der bunnforholdene tillater at den kan grave seg ned i sand. De siste årene har flere tobisfelt i den nordlige delen av Nordsjøen hatt meget lave tobisforekomster. ICES anbefalte høsten 2008 at tobisfelt som er påvist ikke å ha kommersielt fangstbare bestander bør stenges til overvåkingsprogram har påvist at de lokale bestandene er blitt gjenoppbygd.

På andre tobisfelt bør det kun tillates fiske i 2009 dersom informasjon fra tilgjengelig bestandsovervåking viser at bestanden kan gjenoppbygges til over føre-var-nivået (Bpa) i 2010. ICES påpeker også at lokale gytebestander av tobis i norsk økonomisk sone (NØS) trolig vil være på et lavt nivå i 2009, og at det kan kreve stengning av tobisfelt i NØS.

Havforskningsinstituttet har dokumentert at situasjonen for tobis i NØS er så dårlig at det vil føre til en meget svak gytebestand i 2009, og tilrår derfor at det ikke fiskes tobis i NØS i 2009. Det er ikke oppnådd internasjonal enighet om totalkvote/deling av tobisbestanden.

Siste kvoteråd for tobis

Øyepål

Basert på de siste beregningene vurderer ICES bestanden til å stå i fare for å ha redusert reproduksjonsevne. Det direkte fisket etter øyepål var stengt i 2005, første halvdel av 2006 og i hele 2007, noe som resulterte i historisk lav fiskedødelighet og fiskeinnsats. ICES anbefaler fangster i 2009 på inntil 35 000 t slik at bestanden bringes over føre-var-nivået i 2010. Det er ikke oppnådd internasjonal enighet om totalkvote/deling av øypålbestanden.

Siste kvoteråd for øyepål
 

Lodde

Loddebestanden varierer i omvendt takt med mengden ungsild i Barentshavet. For øyeblikket er det lite ungsild i Barentshavet og loddebestanden er i sterk vekst. Det åpnes i år for en totalkvote på 390 000 tonn som er i tråd med et føre-var-uttak. ICES vurderer bestanden til å være over føre-var-nivået og derfor å ha full reproduksjonsevne. Loddebestanden forventes nå å kunne fiskes en del år før nye sterke ungsildårsklasser fører til nedgang i bestanden og stopp i fisket. Loddebestanden forvaltes i samarbeid med Russland.

Siste kvoteråd lodde

Makrell

Makrell er ingen typisk ingrediens i mel- og oljeproduksjon siden det oppnås høye priser på konsummarkedet. Makrellen har endret utbredelse de siste to årene og kommet inn i islandsk sone hvor et betydelig kvantum har gått til mel- og oljeproduksjon. Island, som tradisjonelt ikke har vært noen stor aktør i makrellfisket, forsøker nå ”å fiske seg til” internasjonale kvoterettigheter. Derfor kan dette ses på som et særtilfelle.

ICES vurderte høsten 2008 gytebestanden til å være over føre-var-nivået. Bestanden har dermed full reproduksjonsevne.  ICES mener imidlertid det er en risiko for at det fiskes for mye på denne bestanden. For 2009 ble det i internasjonale fiskeriforhandlinger avtalt en totalkvote på 605 000 tonn som ligger innenfor det anbefalte føre-var-uttaket. Island er imidlertid ikke med på denne avtalen så det reelle uttaket kan bli høyere.

Siste kvoteråd for makrell

Sild

Det aller meste av fangstene fra de to store sildebestandene i våre farvann, norsk vårgytende sild og nordsjøsild, går til menneskemat. Derfor kan sild generelt ikke sies å være en typisk ingrediens i mel- og oljeproduksjon. En kort oppsummering av de vitenskapelige rådene blir likevel inkludert.

Norsk vårgytende sild: ICES vurderer bestanden til å ha full reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig.

Siste kvoteråd for norsk vårgytende sild.

Nordsjøsild: ICES mener at det var risiko for at bestanden har redusert reproduksjonsevne og at fisket ikke er bærekraftig. Gytebestanden har vært under føre-var-grensen siden 2006, og ventes å være det også i 2008.

Siste kvoteråd for nordsjøsild

Kontaktpersoner

Reidar Toresen
911 23 090