Hopp til hovedteksten
kveite
Den merkede kveita på åtte meters dyp.
Foto: Bjørnar Nygård
Utskriftsvennlig versjon

Fotograferte "rømling" på 8 meters dyp

Under en dykkertur utenfor Austevoll observerte sportsdykker og fotograf Bjørnar Nygård en kveite med et grønt merke på ryggen. Dette er en kveite som Havforskningsinstituttet merket og satte ut i november 2008 for å finne ut hva som skjer med kveite som rømmer fra oppdrettsanlegg.

Kveita ble observert nordøst på Austevoll, der den lå på ca. åtte meters dyp delvis nedgravd i sanden.
– Den virket ganske frisk og fin der den lå delvis nedgravd i sanden. Da den ikke ville bli observert noe mer, svømte den av gårde sammen med oss før den forsvant i en virvel av sand, sier Bjørnar Nygård.

Simulerer rømming

Det grønne merket tyder på at dette er en av de oppdrettskveitene kveitene som ble merket og satt ut i midten av november i 2008. Kveita er andregenerasjons avkom etter villfanget kveite som ble fisket lokalt (Sotra/Bjørnefjorden). Den er nå blitt 4 år gammel, ca fem kilo og 70-80 cm lang.

Kveita ble observert ca en km nord for der den ble satt ut for tre måneder siden. I tillegg til denne kveita er to individer blitt fanget av lokale fiskere. En kveite ble tatt 14 dager etter utsetting like ved stedet den ble satt ut. Den andre ble fanget tre km lengre mot nord. Alle tre kveitene synes å ha funnet gode ”kveitelokaliteter”, det vil si områder med sandbunn og tilfredsstillende fødetilgjengelighet.

Vil ha melding

Resultatene så langt tyder på at kveita sprer seg utover i området rundt Austevoll og at de ikke holder sammen.

Dette kan tyde på at kveite som bare har blitt fôret med pellets, er i stand til å fange og ta til seg levende føde når den blir sluppet ut i havet. Det er veldig fint om de som fanger kveite kunne sprette magesekken til kveita for å sjekke hva den har spist. Det er veldig viktig at folk kontakter oss og melder fra om gjenfangst av merket kveite.

Det er bare på den måten vi kan tilegne oss ny kunnskap om kveite i dette området. Vi oppfordrer imidlertid alle som fanger kveite om å notere merkenummer og posisjon, og hvis mulig, slippe kveita ut igjen. Er kveita skadet er det som sagt fint om mageinnholdet sjekket, lengde måles, kjønn identifiseres og at man prøver å ta ut øresteinene.

Kan vandre

Gjenfangster av kveite fra andre områder tyder på at kveite som blir satt ut på gode kveitelokaliteter blir værende, men blir de satt ut en plass de ikke liker seg, vandrer de tilbake.

Kveite fanget i Øygarden, men satt ut igjen i Vatlestraumen nærmere Bergen har holdt seg i området der den ble satt ut. Andre gjenfangster tyder på at spesielt ung kveite er veldig stasjonær. I ett tilfelle ble en kveite merket og fraktet til andre siden av fjorden før den ble sluppet ut igjen. To måneder etterpå ble den gjenfanget på samme lokalitet som den ble fanget første gang. Den hadde altså ikke likt seg der den ble sluppet ut, tilbakelagt en distanse på 35 km, der den krysset en dyprenne, bare for å komme seg ”hjem” igjen.

Det betyr igjen at kveiten er avhengig av eller foretrekker helt spesielle bunnforhold. Også stor kveite har blitt gjenfanget i nærheten av utsettingsområdet, på spesielle lokaliteter. For høyt fiskepress på disse lokalitetene vil kunne medføre nedfisking i løpet av relativt kort tid. Akkurat det finnes det dessverre mange eksempler på, spesielt i tilknytning til gyteperioden.

Er det noen som hører om fangst av merket kveite må dere ta kontakt med Kathrine  

Kontaktpersoner

Kjartan Mæstad
958 08 470