Hopp til hovedteksten
Trålsetting
Foto: J.Chr. Holst
Utskriftsvennlig versjon

Overraskende mye makrell i Norskehavet

Årets økosystemtokt i Norskehavet er vel halvveis. Forskerne er overrasket over hvor mye ung, gytende makrell de har registrert. Dette er fisk som vanligvis befinner seg mye lenger sør på denne årstiden. Varmere vann eller tilgang på mat kan være blant forklaringene på endringene i makrellens vandring. Toktleder Jens Christian Holst og de andre toktdeltakerne har merket seg flere interessante observasjoner fra første halvdel av toktet.

Over: Trålen settes ut. (Alle foto: Jens Christian Holst)

Jens Christian har levert denne toktrapporten:

Årets økosystemtokt i Norskehavet startet 30 april. Fra norsk side deltar forskningsfartøyet ”Johan Hjort”. Island stiller med ”Arni Fridriksson”, Færøyene med ”Magnus Heinasson”, EU med ”Dana” og Russland med ”Fritjof Nansen”. Totalt skal de fem fartøyene seile ca. 15 000 nautiske mil (nm) i løpet av mai og dekke områdene mellom Norskekysten, Færøyene, Island, Jan Mayen, Bjørnøya og Barentshavet til et stykke inn i russisk sone.

Prøvefangst av sild og makrell
Foto: J.Chr. Holst

I lavtrykkets øye

Toktet gir på denne måten en fullstendig dekning av norsk vårgytende sild og ung kolmule. Hydrografi og planktonstasjoner gjennomføres med ca. 60 nm avstand. ”Johan Hjort” dekker de østlige delene av Norskehavet og sørlige Barentshavet til russegrensen sammen med ”Dana”. På ”Johan Hjort” gjennomføres det i tillegg til rutinemålingene en stor innsats innenfor planktonprosjektet HARVEST, med blant annet krilltråling og tauing av Messor over store avstander i 5 knops fart. Messor er et redskap som taues etter fartøyet, opp og ned, fra overflaten og ned til 400 meter. Redskapet har mange funksjoner og teller tetthet av ulike størrelser plankton med en OPC (Optical Plankton Counter), måler plankton ved hjelp av ekkolodd på 200 og 333 kHz, har planktonnett for prøvetaking i ulike dyp og fluorescensmåler (SAIV sonde).

Værmessig har ”Johan Hjort” i år truffet ”bulls eye”! Vi har vært mer eller mindre konstant midt i eller litt på nordsiden av øyet til det store lavtrykket som den siste uken har ligget godt plassert i Norskehavet og sendt kraftige vinder inn over Vestlandet. Den sterkeste vinden i et lavtrykk på våre breddegrader er på sørvestsiden, ganske nær lavtrykkets sentrum. Den svakeste er på nordøstsiden, der lå ”Johan Hjort” og ”Dana” greit plassert. Riktignok fikk vi en del gammel tungsjø inn fra sørvest, med det levde vi godt med.

Lite kolmule

Etter nesten halvgått løp ligger nå ”Johan Hjort” i Tromsø for å skifte vitenskapelig personell. Midtveis i toktet har vi begynt å danne oss et generelt bilde av årets situasjon i Norskehavet.

Planktonet ser fremdeles ut til å være på et lavt nivå. Kolmuleyngelen er fortsatt og definitivt borte fra havområdet, og også 2008-årsklassen er lik null. Vi har ikke fanget ett eneste individ under 3 år, de fleste er 4-6 år. På den annen side har laksesilden gjort et hederlig comeback. Denne lille mesopelagiske fisken var relativt tallrik fra midten av 1990-tallet og utover, men forsvant frem mot år 2000. Nå er den på vei tilbake, og vi observer den som et lag rundt 200 meters dyp over deler av det østlige Norskehavet. Sammenhengen med ung kolmule er påfallende, og det er lett å tenke seg kraftige samspill mellom de to bestandene.


Moden makrell i Norskehavet
Foto: J.Chr. Holst
Gytende makrell i Norskehavet.

Ny arena for makrellen

En annen nykommer er makrellen, som etter hvert til de grader gjør seg gjeldene at vi omtrent har fanget like mye makrell som sild i mange hal nær overflaten i områdene nord til ca 66 grader nord. Makrellen er gytende eller utgytt og 4-5 år gammel. At det er ung makrell som trekker inn i Norskehavet på denne årstiden og gyter, er en ny og interessant utvikling. Generelt er makrellbestanden i vekst, og at gytefeltene skal vokse er normalt. At dette skulle skje i Norskehavet, er overraskende og om det blir et vedvarende trekk fremover skal bli interessant å se. Varmere vann kan være en årsak, men ikke nødvendigvis. Mat kan være viktigere, silden har for eksempel vandret inn i kaldere vann de senere år på jakt etter mat.

Stor havnål er på vei ut av systemet etter en periode på 7-8 år. Denne lange, tynne fisken spredde seg sørfra og ble i noen år fanget i så å si hvert eneste hal her ute. I år er den totalt borte. Slike bølger av ulike arter er typiske og tydeligvis en grunnleggende mekanisme for mange organismer i havet. Silden på sin side ser ut til å beholde sitt sørvestlige vandringsmønster, men det er for tidlig å vurdere detaljene i vandringen i forhold til i fjor.

”Johan Hjort” fortsetter nå videre nordover og avlutter i Tromsø 2. juni.

Kurskart J. Hjort_Norskehavet 2009
Kurskart.


Les mer

Rapporter fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES) Planning group on northeast atlantic pelagic ecosystem surveys (PGNAPES)

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet