Hopp til hovedteksten
Bonamia_O._edulisMEDboks.jpg
Foto: Stein Mortensen
Utskriftsvennlig versjon

Ny østerssykdom påvist på Sørlandet

Den alvorlige østerssykdommen bonamiose er for første gang oppdaget i Norge. Bonamiose har siden den ble innført i 1979 ført til store tap av flatøsters i Europa. Sykdommen er forårsaket av parasitten Bonamia ostreae, som infiserer østersens blodceller og fører til en kollaps av østersenes immunforsvar. Dødeligheten i infiserte østersbestander er vanligvis høy, og en spredning til norske østtersdyrkingsanlegg vil være fatalt for næringen.

Av: Stein Mortensen

Bildet over: Slik ser østersens hemolymfe (blodsystem) ut gjennom mikroskopet. Bildet viser hemocytter med bonamia-celler. Utsnittet (under) viser en hemocytt som sprekker, og bonamia-celler som frigjøres. Foto: S. Mortensen

Bonamia-O.-edulisUtsnitt160.jpg
Foto: Stein MortensenCopyright IMR


Bonamiose er en parasittsykdom forårsaket av en encellet parasitt med navn Bonamia ostreae. Sykdommen er spesifikk for ulike arter av flatøsters, og finnes ikke hos andre skjell. Parasitten infiserer skjellenes hemocytter (blodceller). Infeksjoner utvikler seg oftest til klinisk sykdom med høy dødelighet på kjønnsmodne flatøsters. I bestander hvor skjellene ligger tett, vil smittepresset være stort og dødeligheten ofte være 80 til 100 %. Sykdommen har ført til kollaps i flatøstersproduksjonen i det meste av Europa. Bonamiose er en meldepliktig sykdom. Påvisninger utløser derfor tiltak for begrensning og eventuell bekjempelse.

Overvåking av bonamiose

Mattilsynet har gjennom en årrekke hatt et overvåkings og kontrollprogram for bonamiose. Programmet gjennomføres av Veterinærinstituttet i samarbeid med Havforskningsinstituttet.

Påvisning av bonamia gjøres tradisjonelt ved histologiske undersøkelser, som er mikroskopering av vevspreparater fra østersen. Parasitten er kun ca 2 µm stor og kan derfor være svært vanskelig å oppdage ved lav infeksjonsgrad. Det er nå utviklet en PCR-analyse som baseres på en følsom deteksjon av bonamia-arvestoff. Dette er et viktig supplement til de tradisjonelle påvisningsmetodene. Både histologi og PCR (Polymerase Chain Reaction) er innarbeidede analysemetoder ved Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet.

Prøvene til overvåkning av bonamiose tas hovedsakelig fra ville bestander. Arendalområdet er etablert som et av prøvetakingspunktene, og prøvene herfra samles inn av Havforskningsinstituttets personell. Havforskningsinstituttet har som en del av ”Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper ” etablert en kartlegging av østersbestandene langs Skagerrakkysten.

Basert på de undersøkelsene som har vært gjort, har norske flatøstersbestander vært vurdert som bonamia-frie, og Norge fikk i 2004 offisiell status som bonamia-fri sone. I 2007 observerte vi bonamia-liknende strukturer i noen få østers fra arendalområdet. Prøver ble til EUs referanselaboratorium for skjellsykdommer i Frankrike, men det var ikke Bonamia i disse prøvene. Liknende funn ble gjort i 2008, og nye prøver fra dette materialet ble nylig sendt til Frankrike. Denne gangen ble det påvist Bonamia i materialet. (lenke til Veterinærinstituttets omtale)

Osters_372.jpg
Det er ikke mulig å se med det blotte øye om dette er østers smittet av bonamiose.
 

Utbredelse og spredning

Funnet av Bonamia på Sørlandet er et mysterium. Parasitten er utbredt i de fleste skjellproduserende områder i syd- og Mellom-Europa, men har så langt hatt en nordgrense i Nederland. Hele Skandinavia har vært regnet som fri for Bonamia. Arendal er svært langt fra nærmeste kjente Bonamia-infiserte bestand. Bonamia spres i liten grad gjennom vannmassene, og spredning av sykdommen har i all hovedsak vært knyttet til flyttinger av infiserte skjell. Særlig transport av yngel er risikabelt. Diagnostikken av bonamiose ligger alltid etter spredningen, på grunn av at sykdommen først manifesterer seg i voksne skjell.

Yngel er latente bærere og blir ofte regnet som smittefrie i østersdyrkingsområder frem til sykdommen bryter ut. Transporter av yngel like før utbrudd eller deteksjon av parasitten er derfor fatale. Det har vært tilfeller av smitte via flytting av blåskjellyngel med østersyngel festet til skallet. Det er også mistanke om at partier med stillehavsøsters til skjelldyrkingsanlegg har vært iblandet smittebærende flatøstersyngel. Andre muligheter for smitteintroduksjon er ulovlig innførsel og gjenutsetting av levende østers, dumping av østers eller østersskall fra lystbåter, eller smitte fra østers som sitter på båtsider eller installasjoner i sjø. Ballastvann representerer også en teoretisk mulighet. Stillehavsøstersen regnes ikke som vert for Bonamia.

Stein-Mortensen230.jpg
Foto: Kjartan MæstadCopyright IMR
Forsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet har en bistilling ved Veterinærinstituttet for å veilede og kvalitetssikre kontrollprogrammet for bonamiose. Foto: Kjartan Mæstad

Oppfølging

Mattilsynet etablerer nå en sikringssone rundt funnstedet og en forskrift som forbyr flytting av levende skjell ut av denne sonen. Havforskningsinstituttet er nå i dialog med Mattilsynet for å følge opp funnet. Det er viktig å undersøke bestander i nærheten av funnstedet for å forsøke å bestemme utbredelsen. Vi vil også undersøke hvilke flyttinger av levende østers som eventuelt er gjort, og det vil bli gjort ekstra analyser som et supplement til de faste undersøkelsene som gjøres i regi av Veterinærinstituttet.

Det er avgjørende at næring og forvaltning samarbeider for å hindre en hver flytting av østers som kan representere en smittefare. Hvis bonamiose spres til dyrkingsområdene på Vestlandet blir det neppe regningssvarende å dyrke østers. Det vil bety slutten på den eldste og mest tradisjonelle havbruksaktiviteten i Norge.
 

 

Fakta om flatøsters

Latinsk navn: Ostrea edulis
Familie: Ostreidae
Levetid: Over 20 år, men vanligvis ikke mer enn 8-10 år
Maks størrelse: Opp til 17 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 800 gram
Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret – avhengig av relativt høy vanntemperatur.
Føde: Planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale
Fangst: Kun små mengder vill østers høstes i Norge. Flatøstersen dyrkes i enkelte områder

Flatøsters

Kontaktpersoner

Stein Mortensen
55 23 85 89