Før seismikkskipet startet og mens smellene har drønnet, har vi fulgt bevegelsene til sildestimer som har vært helt oppe i overflaten med hjelp av sonar. Sonaren kan måle farten til sildestimen og vise hvilken vei den svømmer.

Meldingen om en positiv Bonamia-diagnose i flatøsters fra Arendalområdet ble i forrige uke fulgt opp med et ”skippertak” i Flødevigen. Østers ble samlet inn fra fire lokaliteter i området og prøvetakingen startet, som forhåpentligvis vil gi informasjon om utbredelse og status av Bonamia. Arbeidet vil bli samkjørt med kystonekartleggingen.

Den siste uken har forskningsfartøyet ”Håkon Mosby” kartlagt området Nordland VII utenfor Vesterålen med ekkolodd og sonar. I helgen satte vi også to observasjonsplattformer og fire hydrofoner i sjøen. Det siste som kom på plass i kveld var en hydrofon som skal stå på havets bunn og ta opp lydene fra seismikkanonene. Dermed er vi klare for seismikkskytingen.

Når trålen kommer opp, blir det liv i prøvetakingslabben. Fangsten skal sorteres, måles og veies. I tillegg må en og annen mageprøve fryses ned for seinere analyser. Det hele er gjort unna i en fei.

[28.06.09]

Vel en uke etter oppstart er toktet nå kommet godt i gang. Fem kystfiskebåter er leid inn til å utføre fiskeforsøkene. Disse har gjort 3-4 sjøvær (turer). Båtene har stort sett fått gode fangster.

Vel en uke etter oppstart er toktet nå kommet godt i gang. Fem kystfiskebåter er leid inn til å utføre fiskeforsøkene. Disse har gjort 3-4 sjøvær (turer). Båtene har stort sett fått gode fangster.

Hver vår undersøker Havforskningsinstituttet hvor mye lakselus som finnes i Hardangerfjorden når villaksen vandrer ut. I år fant vi betydelig mindre lakselus i fjordens vannmasser enn for de to foregående årene. Undersøkelsene ble gjort i mai og første halvdel av juni med to ulike metoder: smoltbur og tråling etter laksesmolt. Resultatene er fortsatt under opparbeiding, men vi venter ikke store endringer i tendensen vi ser til mindre lakselus i år.

Klimatilpassingsutvalget la fram sin rapport om klima i Norge 2100. Utvalget har bestått av representanter fra Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret, Statens vassdrags- og energidirektorat, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret for miljø og fjernmåling.

I løpet av vel tre dager har vi kartlagt fiskeforekomstene på området Nordland VII med sonar og ekkolodd og trål. Nå skal vi gjøre samme jobben en gang til for få et best mulig bilde av fiskeforekomstene, og hvor stabile de er før seismikkanonene begynner å smelle tidlig i neste uke.

[25.06.09]

En rigg med to hydrofoner er nettopp satt ut fra forskningsfartøyet ”Håkon Mosby”. Den skal drive med strømmen og ta opp bakgrunnsstøyen i området Nordland VII før seismikkskytingen starter utenfor Vesterålen neste uke. Toktleder Egil Ona antar at opptakene for det meste vil bestå av torskeprat.

[23.06.09]

ICES gir nå råd for hvor mye fisk det er forsvarlig å høste fra Nordsjøen i 2010. For Norge er de viktigste nordsjøbestandene nordsjøsild, torsk, øyepål, hyse og sei.

Havforskningsinstituttets avdeling i Tromsø har i samarbeid med Universitetet i Tromsø vært på tokt i Porsanger med forskningsskipet Johan Ruud. Formålet med toktet var å kartlegge kongekrabbebestanden og bunnfaunaen i fjorden, som en forlengelse av undersøkelsene gjort i 2007 og 2008.

I det siste er det fiska etter måten mange muller – ein art som normalt trivst i sørlegare vatn enn våre – rundt om i Hordaland. I tillegg til mulle har Havforskingsinstituttet også trekt garn med den lite kjende arten brungylt.

Den alvorlige østerssykdommen bonamiose er for første gang oppdaget i Norge. Bonamiose har siden den ble innført i 1979 ført til store tap av flatøsters i Europa. Sykdommen er forårsaket av parasitten Bonamia ostreae, som infiserer østersens blodceller og fører til en kollaps av østersenes immunforsvar. Dødeligheten i infiserte østersbestander er vanligvis høy, og en spredning til norske østtersdyrkingsanlegg vil være fatalt for næringen.

Fisker Trond Sangolt fikk seg en overraskelse da han tirsdag kveld fikk en kongekrabbe i garnet sitt utenfor Skogsvåg på Sotra, like sør for Bergen. Krabben ble tatt på cirka 200 meters dyp, og den er levert til Havforskningsinstituttet hvor den blir oppbevart levende på forsvarlig vis. Havforskningsinstituttet har undersøkt krabben og allerede bekreftet at det er en kongekrabbe.

Tilsvar til artikkel i FiskeribladetFiskaren onsdag 10. juni 2009:
Det er først viktig å understreke at det så vidt vi kjenner til ikke er noen uenighet verken blant norske eller utenlandske forskere hvorvidt skreien, også kalt nordøstarktisk torsk, er en egen bestand som skiller seg fra torsken langs kysten og i Nordsjøen. Dette er ikke basert på øresteindata, men på flere ulike genetiske markører. Ørestein kan nok mer betraktes som torskens ”ferdskriver”, men data fra de ulike genetiske markørene gir det samme svaret – skrei og kysttorsk er så forskjellig at de må behandles som to ulike bestander.

Basert på krillmålinger under fjorårets tokt i Sørishavet, dokumenterer forsker Rolf J. Korneliussen at multistrålesonar nå kan brukes til mengdemåling. Dermed kan det gjøres mengdeundersøkelser både lenger bort fra båten og nærmere overflaten enn det som hittil har vært mulig med bruk av ekkolodd.

I slutten av juni samles vel 40 forskere fra 25 land til tre uker med arbeidsmøter i Bergen. Her skal de blant annet arbeide med bestandsanslagene og forvaltningen av krill og fisk i Sørishavet.
 

I hvilken grad skremmes ulike fiskeslag av seismikk? Hvor stor påvirkning har dette for fisket på disse artene? Hvor lang tid varer eventuelle effekter fra seismikken? Målet er å svare på disse spørsmålene når Havforskningsinstituttet i sommer skal undersøke effekter av seismisk skyting utenfor Vesterålen.

Havforskningsinstituttets nettsider fremstår i dag i ny drakt. Med nytt grafisk design, ny struktur og mye nytt innhold håper vi å formidle Havforskningsinstituttets kunnskap på en enda bedre og mer interessant måte enn tidligere.

Fredag 5. juni kl. 1200 holder Havforskningsinstituttet pressekonferanse om anbefalingene til neste års kvoter for bestandene kysttorsk nord for 62 grader nord, nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk sei, blåkveite og uer.