Hopp til hovedteksten
Torsk
Utskriftsvennlig versjon

Kysttorsk eller skrei?

Tilsvar til artikkel i FiskeribladetFiskaren onsdag 10. juni 2009:
Det er først viktig å understreke at det så vidt vi kjenner til ikke er noen uenighet verken blant norske eller utenlandske forskere hvorvidt skreien, også kalt nordøstarktisk torsk, er en egen bestand som skiller seg fra torsken langs kysten og i Nordsjøen. Dette er ikke basert på øresteindata, men på flere ulike genetiske markører. Ørestein kan nok mer betraktes som torskens ”ferdskriver”, men data fra de ulike genetiske markørene gir det samme svaret – skrei og kysttorsk er så forskjellig at de må behandles som to ulike bestander.

Havforskningsinstituttet har i flere år drevet innsamling og analyse av torsk langs hele norskekysten for om mulig å få en bedre forståelse av hvordan denne arten er strukturert langs vår lange kyst. I alt har det blitt samlet inn om lag 11.000 torsk fra nær 100 forskjellige lokaliteter i løpet av en fem-års periode. I tillegg har vi et stort materiale både fra Barentshavet, fra gyteperioden i Lofoten og fra Borgundfjorden. Dette arbeidet er under publisering, men en del av de funnene som er gjort i løpet av denne perioden er klare.

Et viktig moment i diskusjonen rundt kysttorsk/skrei komplekset er spørsmålet: Hva er kysttorsk? Både samtaler med fiskere langs kysten og ikke minst våre data tyder på at oppdelingen kysttorsk/skrei er noe for enkel. Det er klare indikasjoner på at den torsken vi finner langs kysten egentlig består av to komponenter – en stasjonær ”fjordtorsk” og en mer mobil kysttorsk, også kalt ”banktorsk”. ”Fjordtorsken” er den delen av bestanden som vi finner inne i fjordene våre hele året. Forsøk har vist at denne sjelden vandrer over 10 km. ”Banktorsken” derimot vandrer gjerne ute på bankene og langs eggakanten på jakt etter føde, men ser ut til å benytte fjordene eller områder lenger inne mot kysten når den skal gyte. Fiskere har rapportert om moden fisk i enkelte fjorder etter det ”normale” gytetidspunktet for ”fjordtorsken”. Det er kanskje nettopp er ”banktorsken” som kommer inn.

Både fjordtorsk og banktorsk inngår i de to dataseriene som i dag brukes til årlig bestandsvurdering av det samlete kysttorsk-komplekset, uten at de to komponentene er spesifisert. Den ene tidsserien er kysttoktet om høsten. Her dekkes store deler av bankområdene (også utenfor 12 mil), mens enkelte fjorder er dårlig dekket. Den andre serien er beregnet fangst av kysttorsk innenfor 12-mila. Her er 12-mila valgt fordi en har regnet med det aller meste av fisket på kysttorsk skjer innafor 12-mila, og fordi separat landingsstatistikk er tilgjengelig innafor 12-mil. Som vist i FiskeribladetFiskaren 8. juni finnes også innslag av kysttorsk noe lengre ute. Det betyr at noe fangst av banktorsk-typen mangler i dette regnskapet. Foreløpig har det ikke vært gjort noe anslag av hvor stort kvantum dette kan dreie seg om, men prøvedekningen tilsier at slike anslag vil være usikre. Torsk med kysttorsk otolitt-type registreres en sjelden gang også ute i Barentshavet og ved Bjørnøya-Svalbard, men det kan være et resultat av usikkerheten i type-bestemmelsen. Foreløpig finnes ingen gentisk analyse som bekrefter slike funn.

Genetikkmaterialet viser at til tross for at kysttorsk-komplekset i dag behandles som én bestand, er det langt fra så homogent som en kanskje skulle forvente. Basert på det datamaterialet som vi i dag sitter på viser ”fjordtorsken” en klar strukturering mellom fjorder og større områder.

I forbindelse med arbeidet med kysttorskpopulasjoner ble det klart at genetiske analyser kan brukes til å skille mellom skrei og kysttorsk, og i 2007 innledet vi et samarbeid med Fiskeridirektoratet for å assistere dem i identifikasjon av skrei på gytefeltene, først i Lofoten og senere i Borgundfjorden. Dette er basert på den genetiske forskjellen som eksiterer mellom skrei og kysttorsk, og har vist seg som et nyttig redskap i forvaltningen av torsken i disse områdene.

Fakta om kysttorsk nord for 62°N

Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse:
1,3 m og 40 kg
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Antall egg: Førstegangsgytere kan gi 400 000 egg, de eldste 15 millioner egg
Føde: Alt fra plankton til fisk
 

Kysttorsk nord for 62ºN

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Asgeir Aglen
936 30 658
Geir Dahle
468 42 773