Hopp til hovedteksten
Grønlandssel
Foto: Kjell Tormod Nilssen
Utskriftsvennlig versjon

Trenger mer kunnskap om selartene

Etter Havforskningsinstituttets beregninger gjør sel betydelige innhogg i marine ressurser i våre farvann. Grønlandsselen er mest tallrik med en bestand på mellom to og tre millioner individer. Enkelte steder langs kysten skaper også kystsel konflikt med fiskeriinteresser.

På oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet har Havforskningsinstituttet laget et notat om selenes betydning i økosystemene våre.

Vi har lagt mest vekt på grønlandssel ettersom det er viktigste art sett i et økosystemperspektiv. Med sine 2-3 millioner individer er grønlandsselen den mest tallrike selarten i våre farvann. Det store antallet gjør den også til den mest betydningsfulle toppredatoren blant sjøpattedyrene våre. I notatet til FKD redegjør vi for hva vi vet om artens betydning, herunder hva og hvor mye den spiser, og hvilken innflytelse den kan ha på utvalgte fiskebestander.

Steinkobbeunge

Steinkobbeunge

Foto: Kjell Arne Fagerheim

Kystselene steinkobbe og havert behandles også i notatet. Disse forekommer i langt færre antall enn grønlandsselen og er derfor økologisk sett av mindre betydning. I noen kystområder kan kystselene likevel være årsak til lokale sel-fiskeri konflikter, både på grunn av hva de spiser og fordi de sprer parasitter som går i torskefisk.

Notatet konkluderer med at både nåværende kunnskapsgrunnlag og datatilgjengelighet for evaluering av selenes økologiske rolle er mangelfullt. Selenes matvaner vil eksempelvis i noen grad endre seg med matttilbudet i økosystemene – vi trenger derfor oppdatert kunnskap om dyrenes diett. Dyrenes romlige fordeling gjennom året er også viktig informasjon som vi i dag vet for lite om.  Det trekkes derfor opp linjer for hva som trengs av oppdateringer og ny kunnskap for at vi skal kunne si at vi virkelig forstår og kan evaluere disse dyrenes betydning og rolle i våre økosystemer slik det forventes i den nye Stortingsmeldingen (nr 46, 2008-2009) om norsk sjøpattedyrpolitikk.