Hopp til hovedteksten
Brisling
Brislingfangst
Foto: Else Torstensen
Utskriftsvennlig versjon

Status før brislingfisket starter

Kartlegging av årets yngel (0-gruppe) høsten 2008 viser nok et år med svak rekruttering for kystbrislingen generelt. Unntakene er Hardanger-Sunnhordland, Sognefjorden og Nordfjord hvor det har vært en bedring i fangstgrunnlaget.

Av Else Torstensen og Jostein Røttingen

Det er mye som tyder på at bestanden av brisling langs norskekysten er lav og at evnen til å rekruttere nye årsklasser er redusert. Dette kan være en indikasjon på at brislingen i fjordene ikke høstes på en bærekraftig måte.

Lokal overraskelse

Tradisjonelt har ett år gammel brisling utgjort en viktig ressurs for hermetikkindustriens produksjon av brisling-sardiner. Dette har gitt grunnlaget for kystfiske etter brisling. Det har vært antatt at kystbrislingen hovedsakelig rekrutteres fra eksterne gyteområder i Skagerrak/Nordsjøen, men undersøkelser har vist at den også gyter lokalt. Populasjonsstrukturen er imidlertid lite kjent og det har ikke vært utarbeidet forvaltningsråd for kystbrislingen.
Kystbrislingen forvaltes ikke med fastsettelse av kvoter, men Norges Sildesalgslag forhandler med industrien om et fangstuttak. De senere årene har landingene vært langt lavere enn de ca 3 500 tonn industrien har etterspurt. Dette skyldes først og fremst dårlig rekruttering, men kan også skyldes dårlig vekst og overlevelse. Fangstutbyttet på nær 1 400 tonn i Hardangerfjorden i 2008 kom som en stor overraskelse for næringen.
Brislingfisket er et sesongfiske, med fredning frem til 1.august. Industrien har spesifikke krav til fiskens størrelse og fettinnhold. Før åpning av fisket blir brislingens størrelse og fettinnhold sjekket (prøvefiske). En fjord eller et fjordavsnitt hvor fisken ikke holder angitte mål, blir ikke åpnet før senere prøver viser at så er tilfellet.

Brisling

Brisling

Skralt i Oslofjorden

De akustiske målingene av 0-gruppe brisling høsten 2008 viser en bedring i fangstgrunnlaget i Hardanger-Sunnhordland, Sognefjorden og Nordfjord sammenlignet med 2007. Når det gjelder Oslofjorden, var 0-gruppeindeksen den dårligste for perioden 2000-2008. Her  dominerte større og eldre brisling og dette skulle tilsi et fangstgrunnlag for ansjosfisket.
 
Fangstutbyttet av brisling i en fjord vil avhenge av flere forhold. Kvaliteten er nevnt og denne vil være avhengig av vekstforholdene i de enkelte fjordene.Brisling er ettertraktet som næring for annen fisk, pattedyr og for sjøfugl. Sjøfuglbestandene på kysten er sterkt redusert de siste årene og dette antas å ha nær sammenheng med redusert næringstilbud, som f.eks kystbrisling.

Ukjent status

Status i kystbestanden av brisling er ikke kjent, men det er sterke indikasjoner på at bestandsnivået er lavt og at reproduksjonsevnen er redusert. Det har vært flere år med svake årsklasser som har rekruttert bestanden, men i viktige brislingfjorder (Hardangerfjorden og Sognefjorden) synes det å ha vært en økning  siste året.
 
Det er store kunnskapshull når det gjelder brislingens rolle og plass i fjordøkosystemene.
Havforskningsinstituttet startet i 2008 et prosjekt, EPIGRAPH, for å øke vår kunnskap om fjordøkologien. Hardangerfjorden vil være det ene fjordområdet som skal studeres og brisling inngår som en viktig art i dette prosjektet.
 
I rapporten ”Fordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2008, Prognoser for brislingfisket 2009” (lenke til dokumentet under) gis også en geografisk oversikt over tilstanden for brislingen langs kysten.