Hopp til hovedteksten
Stiansen og Dolgov
Andrey Dolgov (t.v) fra PINRO (det russiske havforskningsinsituttet) er en av forfatterne i rapporten. Jan Erik Stiansen fra Havforskningsinstituttet er den ene av de to norske hovedredaktørene. 
Utskriftsvennlig versjon

Milepæl i norsk-russisk miljøforskning

Havforskningsinstituttet er tungt involvert i den første felles norsk-russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet. Rapporten blir karakterisert som en milepæl i samarbeidet mellom de to landene. Her hjemme blir statusrapporten et viktig grunnlagsdokument blant annet i revisjonen av forvaltningsplanen for Barentshavet.

Av Marie Hauge

Den nesten 400 sider store rapporten gir en grundig gjennomgang av tilstanden i Barentshavet. Både historisk status og dagens situasjon beskrives, og rapporten omhandler også hvordan menneskelig aktivitet påvirker havområdet.

I store trekk rent

I store trekk er Barentshavet rent og rikt, men klimaendringer, spredning av fremmede arter, tråleskader og fremdeles lavt nivå på noen kommersielle fiskebestander gir grunn til bekymring.
Fiskeriene utgjør den største menneskelige påvirkningsfaktoren. De fleste store bestandene klarer seg godt, men fisket på uer og til noen grad blåkveite har vært for høyt.

Inn i oljealderen

Foreløpig utvinnes bare en prosent av de påviste olje- og gassressursene i Barentshavet og den samlede petroleumsproduksjonen er ventet å nå 30 millioner tonn olje og 130 milliarder kubikkmeter gass innen ti år. I samme periode ser man for seg en tidobling av skipstrafikken i området. 

Forsuring og temperaturøkning er andre langsiktige påvirkningsfaktorer som vurderes i rapporten. Det er registrert svikt i reproduksjonen til noen av pattedyrene som lever langs iskanten. Denne svikten kan være den første synlige effekten av klimaendringer på økosystemet i Barentshavet. Det uttrykkes også bekymring for sjøfugl og isbjørn. 

Første felles vurdering

 Det er første gang det er gjort en felles norsk-russisk vurdering av den samlede miljøtilstanden i Barentshavet. Over 130 eksperter fra 20 norske og ni russiske institusjoner har deltatt i utredningen. På norsk side har arbeidet vært ledet av Jan Erik Stiansen fra Havforskningsinstituttet og Per Arneberg fra Polarinstituttet. 

Rapporten, som ble lansert parallelt i Oslo og Bergen denne uken, blir et viktig grunnlagsdokument på flere felt. Den vil danne kunnskapsbasene for en økosystembasert forvaltningsplan på russisk side, og blir sentral i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet som skal være ferdigrevidert i 2010.

Hva er et økosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Les rapportene her

short version long version

Kontaktpersoner

Marie Hauge
975 68 384