Hopp til hovedteksten
blaskjel
Blåskjell lever av alger som trenger jevn tilførsel av næringssalt for å blomstre. Næringssaltet kan blåskjelldyrkerne etter hvert hente opp fra det næringsrike dypvannet.
Utskriftsvennlig versjon

Løfter matlager opp i lyset

Jordbrukerne har i alle tider pløyd åkeren for å komme til den mest grøderike jorda. Nå kan havbrukerne snart gjøre det samme; løfte opp næringsrikt dypvann slik at blåskjellene får rikelig med alger å beite på.

Av Marie Hauge

 – I utgangspunktet er norske kystfarvann godt egnet for blåskjelloppdrett. Utfordringen har vært å finne lokaliteter med god og sikker næringstilgang. Styrt oppstrømming av næringssalt fra dypere vannlag kan bidra til en mer forutsigbar blåskjellproduksjon, sier forskerne Jan Aure og Øivind Strand ved Havforskningsinstituttet.

Ramon_Filgueira

Ramon Filgueira fra Dalhousie University Canada er med og måler effekten av styrt oppstrømming av næringssalt om bord på FF Dannevig.

Den naturlige algeoppblomstringen er på topp om våren, og avtar utover sommeren og høsten. Det gir perioder med magre kår for blåskjelldyrkere. Men redningen fins i dypet. Ved hjelp av brakkvann som pumpes ned i dypere vannlag, kan næringsrikt vann føres oppover i vannsøylen. Fersk tilførsel av næringssalt er mat for alger, som i sin tur står på menyen til blåskjellene.

Kopierer naturen

Konseptet er i utgangspunktet basert på naturlige fenomen: Næringssalter fra dypere vannlag er en viktig kilde til lokal økning av algeproduksjon i sommerhalvåret. Dette skjer gjerne i perioder med sterk vind og spesielle strømforhold. Forskerne tar i bruk pumper og brakkvann for å oppnå samme effekt.

– Vi pumper ned brakkvann på 30 meter, 2 kubikkmeter i sekundet. Brakkvannet, som er lettere enn sjøvann, blander seg med dypvann og stiger mot overflaten. På veien oppover i vannsøylen blandes dypvannet med saltere, næringsrikt vann. Til slutt lagrer det seg på et nivå som er lyst nok til at det produseres alger, forklarer Jan Aure.

Tredobler algeproduksjonen

Forsøk gjort tidligere har vist at brakkvannsdrevet oppstrømming fungerer. Algeproduksjonen er tredoblet i området der oppstrømmingen er gjennomført. Metoden er relativt enkel, og et anlegg for brakkvannsdrevet oppstrømming er nå tatt i eksperimentell bruk av selskapet Lysefjorden Forskningsstasjon AS i Rogaland.

De unike oppstrømsforsøkene har pågått siden 2005. Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen har nylig gjennomført nye undersøkelser for å måle nøyaktig hvor stor effekt oppstrømmingen har på produksjonen i de øvre vannlagene.

FF Dannevig ved kai i Lysebotn
Om bord på FF Dannevig ble det målt effekten av styrt oppstrømming av næringssalt. Havforskningsinstituttet og UiB deltok på toktet.

Sikrere blåskjellproduksjon

Styrt oppstrømming av næringsrikt dypvann kan gjøre blåskjelldyrkerne i stand til å høste blåskjell av høyere kvalitet, og over lengre perioder enn det som ofte er tilfelle i dag. Øivind Strand tror det kan skape grunnlag for en mer forutsigbar blåskjellproduksjon. Det er også håp at metoden skal sikre produksjon av giftfrie blåskjell. Giftige alger har vært en svøpe for næringen.

Øivind Strand forteller at prosjektet er omfattet med stor interesse, også av utenlandske interesser.

– Anlegget i Lysefjorden er et unikt fjordlaboratorium. Neste steg er å undersøke hvordan økt algeproduksjon påvirker omfanget av og kvaliteten på de dyrkete blåskjellene, sier han. 

Figur Økt algemengde
Økt algemengde (klorofyll a) som følge av styrt oppstrømning i anlegget ved Lysebotnen. Økningen sees ved fem til ti meters dyp.

 

Fakta om blåskjell

Latinsk navn: Mytilus edulis
Familie: Mytilidae
Levetid: 20 år eller mer
Størrelse: Opp til 10 cm lengde
Leveområde: Lever hovedsakelig i tidevannsonen festet til stein eller annet fast underlag med en sterk, men elastisk byssus tråd. Blåskjell er utbredt i hele nordlige Atlanterhavet, langs hele norskekysten
Gytetid: Gyter hovedsakelig i sommerhalvåret
Føde: Planteplankton, dyreplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale

Blåskjell

Kontaktpersoner

Jan Aure
913 22 983
Øivind Strand
473 08 955