Dagbladet konstaterer at tidligere og nåværende styremedlemmer ved Havforskningsinstituttet også har styreverv i Aker-selskap. Det gjelder tidligere styreleder Leiv Grønnevet og nåværende nestleder Lisbeth Berg-Hansen. Havforskningsinstituttets styre oppnevnes av Fiskeri- og kystdepartementet og består av folk med bred erfaring fra mange samfunnsområder. Styret arbeider strategisk og daglig drift av instituttet ligger til administrerende direktør. Dette inkluderer all faglig virksomhet.

I siste nummer av Teknisk Ukeblad blir Havforskningsinstituttet beskyldt for å ”sabotere oljedebatten”. Det hevdes at Havforskningsinstituttet innrømmer at vi ikke har vitenskap som grunnlag for sine oljeadvarsler, og bladets lederskribent hevder at ”problemet for en del av Havforskningsinstituttets folk var bare at tallene modellen viste var litt for lave”.

Han vart halt opp frå eit anonymt tilvære på dei langstrakte sandbankane utanfor Mosambik, og straks oppkalt etter ein norsk polarhelt. No er det heilt sikkert at det var ein Parupeneus nansen forskarane fekk i trålen den gangen. 

Vanlegvis er ekkolodda montert i fartøyskroga. Ved å senka ekkoloddet ned i sildestimen, kan forskarane måla kor fort silda slår med halen. Dette kan mellom anna fortelja kor feit fisken er og dermed kor god tilgang den har på mat.  Med dette kan vi observera aspekt ved åtferda til silda som vi tidlegare måtte festa elektroniske merker på fisken for å få til.

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har i dag orientert Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet om sin bekymring for den alvorlige lakselussituasjonen i norske fjorder.

Havforskningsinstituttet påpeker at dagens situasjon er alvorlig for vill laks og sjøørret. Instituttet understreker også at det er næringens ansvar å drive bærekraftig, og at det dermed er den som må handle.

Havforskningsinstituttet er ikke imot særskilt rett og egne kvoter i Finnmark, og ser rådgivning i et slikt perspektiv som både interessant og viktig. Dersom slike kvoter skal fiskes i området må det imidlertid skje i form av en langtidsplan for oppbygging av økosystemene og bestandene i området. Det er instituttets konklusjon på en vurdering av konsekvenser for fjordøkologisystemer ved økt fiskepress bestilt av Fiskeri- og kystdepartementet.

Geir Ottersen og Egil Ona er tildelt Havforskingsinstituttet sin publikasjonspris for høvesvis 2006 og 2007. Vinnarpublikasjonane handlar om endringar i gytebestanden til torsk og manglande effekt av stillegåande forskingsfartøy.

Forskere ved Havforskningsinstituttet har fanget 1500 levende torsk på Finnmarkskysten som er lengemålt, finneklippet og merket. Deretter ble fisken sluppet ut igjen. Nå starter jakten på merkene.

Havforskningsinstituttet har startet et prosjekt som ser nærmere på hvordan loddeegg påvirkes av forurensing og høyere temperatur på gytefeltene enn det som har vært vanlig til nå.

Etter fjorårets beregninger skulle gytebestanden av skrei øke med om lag 35 prosent i år. Svært foreløpige beregninger etter at årets skreitokt er avsluttet, viser en enda større økning.
 

Økosystemet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er blant de rikeste, reineste og mest produktive havområdene i verden.

Men økosystemet er også sårbart, spesielt for menneskelig påvirkning og klimaendringer. Dette er hovedkonklusjonen i årets rapport fra overvåkingsgruppen for Forvaltningsplan Barentshavet.