Hopp til hovedteksten
CO2 tas raskere opp i kaldt vann og det gir større grad av forsuring på våre breddegrader. Det får følger for kaldtvannskorallrevene langs norskekysten.
Utskriftsvennlig versjon

Mer penger til MAREANO og nytt forskningsfartøy

Forslaget til statsbudsjett for 2009 legger opp til en styrking av bunnkartleggingen i MAREANO-programmet med 18,9 millioner kroner. Videre får Havforskningsinstituttet 3 millioner kroner til fortsatt prosjektering av nytt isgående forskningsfartøy. Økte drivstoffutgifter blir delvis kompensert ved med fire millioner kroner.

topografi_372.jpg

På skråningen utenfor kontinentalsokkelen vest av Andøya er det et variert landskap på dypt vann, med undersjøiske nes og raviner.

- Dette er et svært stramt budsjett. Vi må sannsynligvis diskutere omprioriteringer, men dette vil vi komme tilbake til på instituttets styremøte i neste uke, sier administrerende direktør Tore Nepstad.

MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Programmets mål er å kartlegge sørlige deler av Barentshavet inkludert Lofoten og Vesterålen innen 2010. Styrkingen kommer med 6,3 millioner kroner over Havforskningsinstituttets budsjett. Tilsvarende økninger kommer også på budsjettene til Statens kartverk Sjø og Norges geologiske undersøkelse som er samarbeidspartnere i MAREANO. Dette innebærer en budsjettramme for MAREANO i 2009 på 51,5 millioner kroner. Administrerende direktør ved Havforskningsinstituttet vil ikke si om dette er tilstrekkelig til å komme i havn med kartleggingen.

PROFIL350.gif

Profiltegning av det nye isgående forskningsfartøyet. Tegning: Rolls-Royce Marine AS


Det er allerede bevilget fem millioner kroner til videre prosjektering og kvalitetssikring av grunnlaget for å vurdere eventuell bygging av nytt isgående forskningsfartøy. Havforskningsinstituttet har fått ansvaret for prosjektering av fartøyet, som er en viktig satsing i Regjeringens nordområdestrategi. Det foreslås tre millioner kroner på neste års budsjett til videreføring av dette arbeidet.
– Det er svært gledelig, sier Nepstad.
 

”For å unngå vesentlige kutt i dagens toktnivå som følge av blant annet økte bunkerskostnader, foreslås det å øke bevilgninga til driften av forskningsfartøyene med 4 millioner kroner i 2009”, heter det i budsjettforslaget. Men siden kompensasjonen for NOx-avgift er 4 millioner kroner høyere enn anslått behov, går disse postene opp i opp i budsjettavsnittet for driftsutgifter.
- Vi planlegger neste år med 280 toktdøgn for hver av båtene. Avhengig av bunkersprisene vil vi måtte vurdere om det er anledning til å seile mer eller mindre. Målet er å drive i balanse på bunkerskostnaden, sier administrerende direktør.

GOSen372.jpg

"G.O. Sars" delvis skjult bak et isfjell

Kontaktpersoner

Kjartan Mæstad
958 08 470
Tore Nepstad
993 28 602