Hopp til hovedteksten
Lodde
Utskriftsvennlig versjon

Kraftig økning i loddebestanden i Barentshavet

Utbredelsen og mengden av loddeyngel har økt de siste fire årene. I år registrerte Havforskningsinstituttets forskere den høyeste indeksen for mengde loddeyngel på nesten 30 år. Loddebestanden (1 år gammel og eldre fisk) er nå på 4.4 millioner tonn. Dette er en dobling i fra fjoråret, og det høyeste bestandsanslaget siden 1992. Temperaturen i Barentshavet har lagt 1 grad over langtidsmiddelet de siste to årene. I år er det noe kaldere og temperaturen er nå 0,5 grader over langtidsmiddelet.

0-gr-Lodde372.jpg

0-gruppe loddeyngel. Foto: Elena Eriksen

Hovedfunnene fra årets økosystemtokt i Barentshavet kan oppsummeres slik:

  • Barentshavet er omkring 0,5° varmere enn langtidsmiddelet, og noe kaldere enn i de to siste årene
  • 2008-årsklassen av lodde er den høyeste som har blitt registrert på 30 år
  • 2008-årsklassen av sild er lavere enn gjennomsnittet og den laveste siden 2002
  • 2008-årsklassene av hyse og sei er lavere enn gjennomsnittet og de laveste siden 2003
  • 2008-årsklassen av torsk er god og den høyeste siden 1998
  • 2008-årsklassen av uer er mye lavere enn gjennomsnittet for perioden 1980-2008
  • Bestanden av voksen lodde (1 år gammel og eldre fisk) ble målt til 4,4 millioner tonn, hvor 2,5 millioner tonn er modnende fisk
  • Bestanden av sild er på om lag samme nivå som i fjor med 590 000 tonn
  • Bestanden av kolmule er redusert fra 660 000 tonn i fjor til 96 900 tonn i år
  • Bestanden av polartorsk er på 1,12 millioner tonn, altså på samme nivå som i fjor
  • Stor havnål (en varmekjær fiskeart) har en svært begrenset utbredelse i år
  • Snøkrabbe er en relativt nyankommet art i Barentshavet, men ser nå ut til å øke i antall og utbredelse

Fem år på rad har Havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet PINRO i fellesskap gjennomført et økosystemtokt i Barentshavet. Fem fartøyer har vært involvert, og toktet har gått over en 2-månedersperiode. Toktet blir avsluttet i dag, 3. oktober. Alle nivåer av økosystemet er undersøkt med over 1000 trålstasjoner, kontinuerlige akustiske målinger, planktontrekk, grabb-prøver, observasjoner av sjøpattedyr og sjøfugl. Temperatur og saltholdighet fra overflaten til bunn er blitt målt hyppig. Mer enn 90 ulike fiskearter er funnet, der minst to av disse kan karakteriseres som svært sjeldne (sølvkveite og isflyndre). Mer enn 370 ulike bunndyrarter har blitt opparbeidet til nå. Over 20 000 fisker er blitt lengdemålt og nå skal mageprøver og øresteiner analyseres. Forskerne som har deltatt på toktet fra norsk og russisk side har denne uken utvekslet data og oppsummert erfaringene fra toktet på et møte om bord i forskningsskipet ”Johan Hjort” i Tromsø. En endelig toktrapport vil være tilgjengelig på nettsidene våre i løpet av november. Dataene fra toktet vil bli jobbet videre med for å øke forståelsen av sammenhengene i økosystemet.
 

Bilde-4a372.gif

Manetene ble det fanget mye av på økosystemtoktet. Foto: Anne Berit Skiftesvik

0-gruppeundersøkelser

En viktig del av toktet er de såkalte 0-gruppeundersøkelsene som kartlegger årets yngel av de viktigste bestandene. De ni fiskeartene som det årlig beregnes en 0-gruppeindeks for (torsk, hyse, lodde, sild, uer, sei, blåkveite, gapeflyndre og polartorsk), gyter alle i første halvdel av året. Alle individer født i 2008, kalles 0-gruppe frem til 1. januar 2009. Når økosystemtoktet gjennomføres i august og september, er fiskelarvene ca. 4-7 måneder gamle. 0-gruppeundersøkelser gjennomføres én gang i året, og mesteparten av Barentshavet er nå dekket. På toktene kartlegger vi geografisk utbredelse og beregner indekser (relativ mengde fisk). Siden forskningstoktene ikke klarer å undersøke absolutt hele Barentshavet, men må gå kurslinjer, antar vi at det som måles på samme måte år etter år, gjenspeiler reelle endringer i bestanden (indekser). Disse sier noe om den fremtidige utviklingen i bestandene, og alle indekser for yngelmengde viser de samme hovedtrendene.

Utbredelsen og mengden av årets loddeyngel har økt de siste fire årene, og i år ble den høyeste indeksen på nesten 30 år registrert. Også for torsk og gapeflyndre har det vært en positiv utvikling. For sild, hyse, sei, polartorsk og uer er derimot trenden motsatt. Mengden blåkveite er høyere enn i fjor, men fortsatt lavere enn langtidsmiddelet.

Akustiske undersøkelser

De akustiske undersøkelsene av pelagiske fiskebestander viser  at loddebestanden (1 år gammel og eldre fisk) nå er på 4,4 millioner tonn. 2,5 millioner tonn er modnende lodde. Bestanden er over dobbelt så høy som i fjor, og den høyeste siden 1992. I tillegg ble det målt rekordmye 0-gruppe lodde. Utsiktene for loddebestanden i de nærmeste 3-4 år er således gode. Man må imidlertid ta i betraktning at også bestanden av torsk og andre predatorer som spiser lodde, er relativt høy.

Bestandsvurderingen for lodde er sendt til Det internasjonale råd for havforskning (ICES) for kvalitetskontroll. ICES’ råd blir offentliggjort 10. oktober. Kvoten for 2009 vil bli fastsatt under møtet i Den norsk-russiske fiskerikommisjon i Bergen 13-17. oktober.
 
Silden i Barentshavet var som i tidligere år delt i en vestlig og østlig komponent. Til sammen utgjør sildebiomassen i Barentshavet 590 000 tonn, som er på samme nivå som i fjor, men en halvering av mengden i forhold til i 2006 da den var på 1,22 millioner tonn.

I den vestlige delen av havet fant vi langt mindre mengder kolmule enn tidligere, hovedsakelig mellom tre og fire år gamle, og denne delen av bestanden utgjør nå 96 900 tonn. Dette er fjerde året på rad vi observerer en nedgang i bestanden i Barentshavet fra toppåret 2004 da bestanden ble beregnet til 1,4 millioner tonn. Mengde kolmule som oppholder seg i Barentshavet utgjør en liten del av totalbestanden. Den har sitt viktigste utbredelsesområde i Norskehavet.

Bestanden av polartorsk ble i år målt til 1,12 millioner tonn, det samme som i 2007.

Havklima

Temperaturen i de sørvestlige delene av Barentshavet var omkring 0,5 oC over langtidsmiddelet. Det har vært ganske spesielle forhold denne våren, og særlig i mars og april ser det ut til at strømmen inn i Barentshavet var mye svakere enn den pleier. Dette har ført til at det ikke har vært så stor sesongvariasjon i temperaturen i år.

Polarjo-og-krykkje372.jpg

Polarjo og krykkje.  Foto: Eirik Grønningsæter

Sjøpattedyr og sjøfugl

Alle forskningsfartøyene var bemannet med sjøpattedyr- og sjøfuglobservatører. Etter toktet vil utbredelseskart bli laget for artene som ble observert. 

Stor havnål

I 2006 ble det observert en stor økning i utbredelse for stor havnål i Barentshavet. Dette er en varmekjær pelagisk art som før 2005 ikke har vært observert i dette området. I 2007 opprettholdt denne arten samme utbredelsesområde som i 2006, mens i år er utbredelsen svært begrenset.

Snøkrabbe

Fangstene av snøkrabbe tatt under økosystemtoktet har blitt stadig større og utbredelsen ser ut til å øke. Den største fangsten registrert av norske fartøy var på over 11 kilo og besto av 20 hanner og 8 hunner. I dette spesielle halet var leiren mudderaktig og spyleslangen måtte frem før man i det hele tatt kunne identifisere hva trålhalet inneholdt. På det russiske fartøyet som gikk i nordøstlige del av Barentshavet var den største fangsten på 79 individer. Snøkrabbe er en relativt nyankommet art i Barentshavet som vi vanligvis får enkeltvis og på spredte stasjoner i det sørøstlige Barentshavet.
 

Kontaktpersoner