I år som i fjor fikk vi de største rekefangstene øst i Skagerrak. I 2007 fikk rekefiskerne eventyrlige fangster i dette området. På hver stasjon stadiebestemmer og lengdemåler vi en rekeprøve på ca. 250-300 individer. I februar finner vi hovedsakelig 2-ere (hanner), 3’ere (reker som skifter kjønn fra hann til hunn) og 5’ere (hunnreker med utrogn). Lengdefordelingen gir et godt bilde av styrken av de forskjellige årsklassene. Både i 2006 og 2007 fikk vi en god del ettåringer i Skagerrak, mens rekrutteringen var svært dårlig i Nordsjøen. Årets data er ennå ikke analysert, men inntrykket fra toktet var at dette mønsteret ser ut til å holde seg.

I tillegg til den velkjente dypvannsreken får vi også en del andre reker i trålen. Mest vanlig er blomsterreken (Pandalus montagui), en nær slektning av dypvannsreken og nylig hedret med sitt eget frimerke, og representanter for glassrekene (Phasiphaea). En og annen kamuflasjereke (Spirontocaris liljeborgi), med sitt karakteristiske hodeskjold, dukker også opp.
Tidligere år ble det trålt med egen sjøkrepstrål under reketoktet. Det har vi ikke lenger tid til. Men alle sjøkreps som tas i Campelen-trålen kjønns- og stadiebestemmes og lengdemåles.

I tillegg til reke og sjøkreps, opparbeides all fisk. Torsk ser vi ikke ofte, men det er mye og stor sei i trålen. Skolest er en art som det begynner å bli økende interesse for, og vi sørget for å få tatt noen tråltrekk i de dypere delene av Norskerennen der denne arten er tallrik.
Toktet hadde fått ansvaret for å gjennomføre to hydrografiske snitt: Hanstholm-Aberdeen og Oksø-Hanstholm. Det første snittet gjennomførte vi på to og et halvt døgn, med sol på dekket og havblikk. Sjeldent gode værforhold til februar å være i følge mannskapet.

Mengde reke i Campelen-trålen (kg/nm) fra årets reketokt sammenlignet med fjorårets tokt.