Med hjelp av utsleppt smolt skal forskarar ved Havforskingsinstituttet finne ut meir om kva oppdrettssmolt gjer når den rømmer frå merden. I løpet av året vil det bli simulert seks rømmingar frå Havforskingsinstituttet sin forskingsstasjon i Matre, totalt blir 20 000 merka smolt sleppte ut under forsøket.

Resultatene fra Havforskningsinstituttets tokt som har kartlagt tobisbestanden i Nordsjøen, viser at det med ett unntak er urovekkende lite tobis i den norske delen. Derfor anbefales øyeblikkelig stopp i tobisfisket i Norsk økonomisk sone.

Etter 30 år med forbud, kan flytetrål igjen bli et alternativ til bunntrål i fiske etter torsk, hyse og sei. En flytetrål påvirker ikke havbunnen og krever mindre energi sammenlignet med en bunntrål. Havforskningsinstituttet tester nå ut den nye flytetrålen som viser seg å fiske godt.

I Porsangerfjorden er stortareskogane sterkt redusert fordi store mengder kråkebollar beiter ned tareplantane. Samstundes er sukkertaren i sterk nedgang og bestanden av brisling kraftig redusert i Hardangerfjorden. No lanserer Havforskingsinstituttet eit nytt, strategisk instituttprogram om kyst- og fjordøkologi for å undersøke kva som skjer i desse økosystema.

Gytefelt og larvedriftområder er sårbare. Dette ligger til grunn for Havforskningsinstituttets vurdering av forslagene til nye blokker i 20. konsesjonsrunde. Vi har vurdert miljø- og ressurssituasjonen i de enkelte områdene og konkluderer med at 27 av blokkene ikke bør åpnes for petroleumsvirksomhet.

Kartleggingen til forskningsfartøyet ”G.O. Sars” utenfor Lofoten og Vesterålen viser at det er lite fisk, egg og larver i de områdene hvor det er innført midlertidig seismikkpause. Den fisken som er der, er for det meste ferdig med gytingen. Derfor kan de planlagte seismiske undersøkelsene gjennomføres.

Føre var-rådet er at det ikke skal foregå seismisk aktivitet på gyteområder for ikke å forstyrre fisken. Skreien er ferdig med gytingen til midten av mai. Utenfor Lofoten og Vesterålen trekker kysttorsken ut og gyter i noen av de samme områder som skreien. Kysttorsken er imidlertid litt seinere ute. Nå skal forskningsfartøyet ”G.O. Sars” undersøke både hvor mye gytende fisk det er i området, samt se hvor mye fiskeegg av torsk og flere andre arter som finnes i vannmassene.

Når kommer kveita inn i fjordene, hvor lenge oppholder den seg der før den vandrer ut igjen, vandrer den ut av fjorden i det hele tatt eller er den bare utilgjengelig for fiskeredskaper, vandrer fisken til samme fjord for å gyte hvert år, gyter kveite i samme fjord som der den selv vokste opp, tilhører alle kveitene i en fjord samme populasjon?

Havforskningsinstituttet sender forskningsfartøyet ”Håkon Mosby” ut for å ta prøver av fisk og vann i oljeutslippsområdet ved Statfjord A.

Havforskningsinstituttet har vurdert siste tilgjengelige informasjon om fordeling av skrei og kysttorsk, omfanget av gytende torsk og fangststatistikk fra Lofoten – Vesterålenområdet. Prøvene viser at 75 % av torsken i området i uke 19 er kysttorsk, noe som bekreftes av genetiske analyser. I underkant av 5 % av fisken gyter fortsatt, men gytingen er i ferd med å avta.