Hopp til hovedteksten
G.O.Sars4.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Kartlegger gyteaktivitet og fiskelarver

Føre var-rådet er at det ikke skal foregå seismisk aktivitet på gyteområder for ikke å forstyrre fisken. Skreien er ferdig med gytingen til midten av mai. Utenfor Lofoten og Vesterålen trekker kysttorsken ut og gyter i noen av de samme områder som skreien. Kysttorsken er imidlertid litt seinere ute. Nå skal forskningsfartøyet ”G.O. Sars” undersøke både hvor mye gytende fisk det er i området, samt se hvor mye fiskeegg av torsk og flere andre arter som finnes i vannmassene.

– Vi tilrår at det ikke foregår seismisk aktivitet i områder med gytende fisk eller fisk i konsentrerte gytevandringsruter. Om fisken utsettes for kraftig ytre påvirkning på gytefeltene, kan den forstyrres eller i verste fall stoppe gytingen. Men akkurat i detalj hvordan seismikk påvirker gytende fisk vet vi lite om idet vi ikke har utført spesiell forskning under gyting med seismikkpåvirkning. Dette er da et eksempel på føre var-rådgiving, sier forsker John Dalen, en av dem som kan aller mest om seismikk ved Havforskningsinstituttet.

Når det gjelder gytevandringen, er frykten at seismikk kan forstyrre fisken på vei til gytefeltene og dermed eventuelt forskyve gytingen slik at for eksempel larvene går glipp av det viktige tidsvinduet da de biologiske forholdene er optimale. Like før larven er ferdig med plommestadiet, må den treffe på plankton av rett størrelse for å kunne ta til seg mat. Om fiskelarvene er for tidlig eller seint ute, kan de risikere ikke å finne mat.

Skal gjøre opp status

Havforskningsinstituttet sender nå forskningsfartøyet ”G.O. Sars” for å kartlegge både gyteaktivitet og stadiene til larver og yngel i området. Toktet starter fra Bodø på ettermiddagen 19. mai og skal kartlegge områdene utenfor Lofoten og Vesterålen opp til Andenes på Andøya (se kart).

- Vi skal ta akustiske prøver med ekkolodd, tråle og bruke planktonhåven for å finne fiskeegg, sier Erik Olsen som leder for forskningsprogram olje – fisk.

Forskningsfartøyet vil undersøke om det fremdeles foregår gyting også for artene hyse, brosme, lange og kvitlange og yngling for uer i tillegg til kysttorsk. Skreien som gyter i dette området bruker å være ferdig til midten av mai. Det var dette som ble lagt til grunn da Havforskningsinstituttet, 14. april, gav ”klarsignal” til seismiske undersøkelser etter 15. mai. Da var det ikke tatt hensyn til kysttorsken som vi da visste lite om i år. Den kan gyte noe seinere enn skreien og er kanskje ikke ferdig. Det er dette som nå skal undersøkes nærmere.

GOS2a372.gif

Forskningsfartøyet "G.O. Sars" som skal kartlegge gytektivitet, fiskelarver og yngel.

Liten skadeeffekt for stor fisk

Voksen og halvvoksen fisk påvirkes i liten grad av seismikk idet når lyden av seismikk blir plagsom, flytter fisken seg rett og slett bort fra støykilden. Larver og yngel har ikke samme mulighet til å stikke av fra lydbølgene.

– Da kan lydbølgene fra seismisk aktivitet drepe larver og yngel i nærheten av luftkanonene og gjøre skade hos andre på hørsel, nyrer, hjerte og svømmeblære. Men da må yngelen gjerne være mindre enn fem meter i fra lydkilden, sier Dalen.

20 meter unna så mener han det er svært liten sannsynlighet for at yngel påføres skade, noe som støttes av all utført forskning innen området. Uansett så er den naturlige dødeligheten til fiskelarver og små yngel så stor at seismikkens negative effekt er sammenlignet svært liten. 
Det ble også foretatt atferdsobservasjoner under forsøkene der vi studerte skader, som viser at noen larver og yngel mistet balansen og kunne svømme både på rygg og på siden straks etter påvirkningen. Det generelle funnet omkring dette var at de fleste kom seg av dette.

- Når fisken mister balansen eller blir skadet, kan de gjerne flyte opp til overflaten. Fiskere og bemanning på seismikkfartøyer har sett at det har vært fugl som har fulgt etter disse fartøyene og da sannsynlig plukket døde eller svimeslåtte larver under seismiske undersøkelser, sier Dalen.
Han viser til at ingen forskning har kunnet påvise at fisk som er 100 meter unna luftkanonene skal få hørselsskader av seismikk.

Heller ikke gjentatte påvirkninger mener han er noe omfattende problem. Ved seismiske undersøkelser smeller det hvert 10. sekund mens det taues i fem knops fart. Det betyr at seismikkfartøyet beveger seg cirka 25 meter mellom hver avfyring. Hvis luftkanonfeltet da for eksempel er 25 meter langt, kan hver larve tett ved luftkanonene få et skudd på seg. Hvis kanonfeltet er lengre enn 25 meter, kan noen larver få to skudd på seg. Med dette mener Dalen det er svært lite sannsynlig at larver og yngel skal utsettes for skadelige lydbølger flere ganger.

Godt begrunnet

Etter Dalens oppfatning er det like godt vitenskapelig grunnlag for rådene Havforskningsinstituttet gir om seismikk som de øvrige rådene som gis. Han mener det er like viktig å være oppdatert på utviklingen i hvilke arter som gyter hvor og når, som det er med mer arbeid om selve seismikken.

– Når det gjelder seismikkens skadevirkninger og rekkevidde er det stort sett enighet internasjonalt i havforskningsmiljøene, sier han.
Arter som lange, kvitlange og brosme, derimot, er relativt nye som gytende arter i området som nå skal undersøkes. I følge en av våre bunnfiskeksperter, Kjell Nedreaas, kan dette være et utslag av oppvarming i disse havområdene. Etter prinsippet om at det ikke skal foregå seismisk aktivitet på gytefelt eller i konsentrerte gytevandringer, kan bedre kunnskap om eventuelle endringer i gyteatferden til disse artene føre til andre anbefalinger om hvor og når det kan gjennomføres seismiske undersøkelser.

Vi vet også at sildeyngel fra årets rekordstore gyteperiode på Mørekysten nå er på vei nordover med kyststrømmen, og deler av dette passerer i disse dager Lofoten og Vesterålen. Men med stor naturlig dødelighet også for sildeyngelen og den begrensede rekkevidden når det gjelder skadevirkninger (se over), vil seismikken ikke ha noen større negativ innvirkning for denne arten heller.

Tidlig på 90-tallet var resultatene klare av en grundig kartlegging av fordelinger av fiskeegg og larver nord for 62 grader nord gjennom det såkalte HELP-programmet (Havforskningsinstituttets egg- og larveprogram). Dalen mener det nå kan være på tide med supplering av denne kunnskapen gjennom nye lignende undersøkelser, blant annet for å ta omsyn til endrede fordelinger av gytefelt, plankton, larver og yngel som kan påvirkes av mulige klimaendringer.

Resultatene fra kartleggingen til "G.O. Sars" vil være klare i løpet av denne uken (uke 21) og gi grunnlag for en ny vurdering av seismiske undersøkelser i forhold til gytende fisk. Fram til da anbefaler Havforskningsinstituttet at det ikke utføres seismisk aktivitet i en sone inntil 50 km. fra kysten.
 

 

se også

 

 

 

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256
Kjartan Mæstad
958 08 470