Hopp til hovedteksten
_Hoving-av-makrell-372.gif
Utskriftsvennlig versjon

Makrellforsøk på land

Etter noen forsøk lyktes det endelig å fange makrell ute i Matresfjorden og overføre den til et kar ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre. De omlag 600 makrellene med gjennomsnittsvekt på om lag ett kilo skal gå i forsøk på stasjonen i et år for studier av modning og eggproduksjon.

Bilde over: Makrellen håves opp fra merden med en stor våt håv. Deretter kjøres den med lastebil fram til Forsøkshall 2. Skånsom behandling er helt nødvendig! Foto: Havforskningsinstituttet

Å holde makrell i fangenskap på land er det ikke mange som har erfaring med. Spesielt overføring av den hurtigsvømmende makrellen til kar kan være vanskelig. Etter to måneder i fangenskap ser det imidlertid ut til at den trives. Den har begynt å ta til seg mat. Noen egg har man også funnet i planktonnettet som er montert på avløpet. Det betyr at makrellen gyter i fangeskap.

Viktig informasjon

Forskningsstasjonen i Matre har etter hvert opparbeidet seg en solid kompetanse på flere marine fiskearter. De siste årene har både torsk, sild, taggmakrell, og nå makrell utgjort en betydelig del av aktiviteten, som for en stor del har vært knyttet til viktige problemstillinger vedrørende ville bestander. For eksempel har det i det siste året vært gjort et stort forsøk med sild for å finne ut om et stort oljeutslipp i Lofoten kan påvirke sildens reproduksjonsevne.

Makrell-i-kar372.gif

Makrellen ser ut til å trives i sitt nye hjem, - en tank fem meter i diameter i Forsøkshall 2. Makrellen svømmer kontinuerlig i ring i karet og ser ut til å ha normal stimadferd. Foto: Havforskningsinstituttet
 

Mangler kunnskap

Makrellen som nå går i fangenskap, skal brukes til å studere modning og eggproduksjon, et område hvor kunnskapen er mangelfull. Innen bestandsovervåkning og forvaltning av makrell er det imidlertid stor etterspørsel etter slik kunnskap. Makrellen har nemlig ikke svømmeblære, og dette gjør den vanskelig å mengdebestemme ved hjelp av tradisjonelle akustiske metoder. Bestandsestimering ut fra fangststatistikk fungerer heller ikke tilfredsstillende siden fangststatistikken på makrell er preget av betydelig feilrapportering. I beregningen av gytebestanden brukes derfor makrellens eggproduksjon som en korreksjon.
Eggproduksjonen måles ved en stor internasjonal toktinnsats hvert tredje år som dekker hoveddelen av makrellens gyting både når det gjelder tidsperiode og geografisk område. 

Komplisert

Makrellen gyter flytende (pelagiske) egg som samles inn ved hjelp av planktonhåv. For å beregne seg tilbake til gytebestanden må man imidlertid kjenne eggproduksjonen til den gjennomsnittlige hunnfisken. Dette gjør man ved å ta ut en nøyaktig målt delprøve av makrellens rogn før gytingen starter, og telle opp antall egg som er i ferd med å modnes. Ikke alle modnende egg blir imidlertid til ferdige egg og derfor må andelen som ikke blir ferdig utviklet trekkes ifra. En faktor som ytterligere kan komplisere beregningene, er om makrellen starter modningen av nye egg underveis i gyteperioden. Gyteperioden varer normalt en til to måneder. I denne perioden gyter makrellen eggene i porsjoner med noen få dagers mellomrom.

Makrell-med-rogn372.gif

Bilde 3. En makrell fra karet blir åpnet, den ser ut til å være klar til å starte gytingen. Makrellen på våre kanter gyter vanligvis om sommeren. Foto: Havforskningsinstituttet
 

Bedre estimater

Makrellen som nå går i tanker på Matre skal brukes til å avklare om fisken produserer nye egg i løpet av gyteperioden eller ikke. Om det viser seg at makrellen produserer nye egg underveis, vil det komplisere beregningene. Men dette vil på sikt føre til bedre bestandsberegninger av makrellen. Vi tror at de kontrollerte laboratorieforsøkene i Matre på sikt kan gi betydelig bedre presisjon i bestandsestimatene.

Kontaktpersoner

Anders Thorsen
958 73 368