Hopp til hovedteksten
laksitrl373.gif
Utskriftsvennlig versjon

Leter etter årsaken til laksens tilbakegang

I løpet av de siste 30 årene har laksestammene i elver rundt Atlanterhavet gått kraftig tilbake selv om forholdene i mange lakseelver er kraftig forbedret i denne perioden. Havforskningsinstituttet deltar i et internasjonalt forskningssamarbeid som skal prøve å finne årsakene til at bare en tredjedel av laksen vender tilbake fra havet nå sammenlignet med på 1970-tallet. Prosjektet startet 1. april i år og skal gå i tre år.

Foto over: Laks går igjennom den åpne trålen og blir fotografert. (Jens Christian Holst)
 
 
Forskningssamarbeidet har fått navnet SALSEA (Salmon at Sea) og er opprettet av Den nordatlantiske organisasjon for lakseforvalting (NASCO). I alt deltar minst 15 land i programmet som har flere underprosjekter. Havforskningsinstituttet er tungt inne i prosjektet, som arbeider spesielt med laksens unge havfase i det nordøstlige Atlanterhav, med Jens Christian Holst som er vitenskaplig koordinator.

Midt i matfatet

Prosjektet har egne nettsider  hvor det legges ut toktdagbøker fra de ulike toktene. For tiden er ringnotfartøyet ”Eros” leid inn for å se på fordelingen av hval, sild og laks i områdene rundt Svalbard og vestover til isen utenfor Grønland.
- Grønlandshavet har vært lite studert i forhold til betydningen for fiskeressursene. Når vi nå er her ser vi at det er store forekomster av både lodde, norsk vårgytende sild, polartorsk og laks. I tillegg får vi store mengder fiskelarver, en blanding av sild og lodde. Årsaken til de rike fiskeforekomstene ligger selvfølgelig i at det er mye mat for fisken her, sier Holst om bord i ”Eros”.

Trl372.gif

Trålen kom opp med mye lodde i noten, noe som betød et festmåltid for måkene. (Foto: Jens Christian Holst)


- Tradisjonelt stopper våre tokt på grensen mellom Norskehavet og Grønlandshavet, men dette betyr tydeligvis at vi har forsømt oss nå sommerstid. Når vi fra tid til annen kjører tokt her er dette med fokus på hydrografi og plankton, slik at fiskeforekomstene i liten grad har vært studert. Mye av disse havområdene er jo islagt om vinteren og det meste av fisken er her kun på beite i løpet av noen hektiske sommermåneder. Nå er det tydeligvis vår her, sjøen er så grønn av alger at vi har store problemer med videofilmingen, som er hovedprøvetakingsmetoden på toktet, sier prosjektlederen.

Kraftig nedgang

Årsaken til sviktende laksefiske i norske elver er en krangel som dukker opp foran hver eneste laksesesong. Men det er ikke bare norske elver hvor stadig mindre laks finner veien tilbake etter noen år til sjøs.
I dag vender bare en tredjedel av laksen tilbake fra havet sammenlignet med for 30 år siden. Dette skjer selv om det er bedre forhold for laksen i mange elver nå sammenlignet med på 1970-tallet. I tillegg har det kommersielle laksefisket blitt dramatisk redusert eller stengt. Disse faktorene skulle ført til en økning i laksestammene, men har i stedet ført frem til den konklusjon at en viktig årsak til laksens problemer er å finne til havs.
- Vi ser at den forskningen som har vært drevet på laksestammene i elvene og fjordene har vært med å bidra til store forvaltningsmessige tiltak, her kan kort nevnes sur nedbør, avrenning fra jordbruket og lakselus fra oppdrett. Når vi i dag ser en dramatisk lavere overlevelse for den unge laksen som vandrer ut i havet, er det på høy tid at også denne fasen av laksens liv får oppmerksomhet fra forsker- og forvaltningshold, sier Holst.
 I 2011 skal det avholdes et "Salmon-summit", altså et lakse-toppmøte, som skal oppsummere og konkludere på problemstillingene SALSEA jobber med. Der forventer Holst at ord som økologi, temperatur og menneskelig påvirkning blir gjengangere i debatten.
 

kurskart_130708_372.gif

Kurskart slik det så ut for en liten uke siden.

 

 

les mer

SALSEAegne nettsider 


Prosjektet som ledes av Havforskningsinstituttet