Hopp til hovedteksten
Hav
Utskriftsvennlig versjon

Havforskere på egne bein

Miljøjournalen publiserte 15. februar en artikkel der det hevdes at Havforskningsinstituttet er blitt en næringsrettet og politisk aktør. Vi undres over dette utsagnet. Havforskningsinstituttet er et rådgivende forskningsinstitutt. 51 % er finansiert over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Det meste av den resterende finansieringen kommer fra Norges forskningsråd og EUs forskningsfond etter fri konkurranse med andre forskningsmiljøer.

All vår virksomhet er åpen, og vår årsmelding, som gir oversikt både over finansiering og publisering, ligger tilgjengelig på nettsidene våre. Ved å lese den, kunne en del av de misforståelser som preger utspillet fra Per-Erik Schulze vært unngått.

Klimaendringer

Vi vil gjerne kommentere det som omtales som Havforskningsinstituttets tvilsomme uttalelser.  –”Vi har vanskelig med å forstå hvorfor Havforskningsinstituttet plutselig er for klimaendringene”, sier Schulze, som med denne uttalelsen går Erasmus Montanus en høy gang: ”Mor Nille kan ikke fly, en sten kan ikke fly. Ergo er Mor Nille en sten”. Saken Schulze viser til er et oppslag i Dagsavisen hvor vår klimaforsker Svein Sundby forteller hvilke konsekvenser klimaendringene får for fisk i nordområdene. Dette er Havforskningsinstituttet sitt ansvarsområde. Vi driver ikke samfunnsøkonomisk forskning og uttaler oss derfor heller ikke som institutt om slike spørsmål. Våre myndigheter får råd fra andre kompetente miljø på dette området, så er det opp til politikerne å bruke all kunnskap de får i sine beslutninger.

Havforskningsinstituttet er en del av Bjerknessenteret som er senter for fremragende forskning på klima. Havforskningsinstituttets og Bjerknessenterets klimaforskere støtter klart og tydelig konklusjonene fra FNs klimapanel. Disse miljøene har faktisk også vært med å bidra i klimapanelets rapport. Det vi har gjort i denne sammenhengen er å beskrive konsekvensene av klimaendringer med basis i den kunnskap vi har opparbeidet gjennom lang tid, og klimaeffektene slår ulikt ut i ulike havområder

Hardangerfjorden

Så til Hardangerfjorden. Journalisten i Miljøjournalen snakket med en av våre fremste eksperter på slike spørsmål, Hein Rune Skjoldal, da han skrev artikkelen. Han forklarte vårt syn på saken, og vi er overrasket over at det ikke er sitert i artikkelen på nettet. Vi baserer oss på målinger, modellkjøringer og flere års arbeid i Hardangerfjorden i våre uttalelser. Vårt syn på saken kan leses på nettsidene våre, og det er også trykt som kronikk i Bergens Tidende 14. februar. Det er interessant å observere at Naturvernforbundet mener at andre institusjoner har større troverdighet i saken enn vi har.

Rømt oppdrettslaks

Vår uenighet med Artsdatabanken går på hvordan man definerer art, konkret om det er korrekt å definere rømt oppdrettslaks som en fremmed art i norsk fauna. Dette er en debatt vi ennå ikke har avsluttet. Våre to institusjoner er ellers helt på linje når det gjelder innholdet på rød- og svartlisten, og vi er enig om problemene knyttet til rømt oppdrettslaks.

Kunnskap om forskningens uavhengighet

I Havforskningsinstituttet er vi opptatt av vår integritet, og vi er åpne om det vi arbeider med. Derfor er alle velkomne til å bruke av vår kunnskap og se oss i kortene – også Naturvernforbundet. Vi ser at vår kommunikasjon med forbundet bør forbedres, og vi håper at de tar imot vår invitasjon til å besøke oss for en ”bli kjent runde”. Men vi forventer også at personer som titulerer seg som ”fagrådgiver” i hvert fall gjør et minimum for sette seg inn i sakene. Diskusjonen om forskningens uavhengighet er viktig og bør etter vår mening preges av kunnskap, ikke bare synsing.

Kontaktpersoner

Tore Nepstad
993 28 602