Hopp til hovedteksten
Bunndyrnettverk
Utskriftsvennlig versjon

Norsk-russisk bunndyrnettverk

Det norsk-russiske bunndyrnettverket har nettopp avsluttet et vellykket møte i St. Petersburg med formål å skape store samarbeidsprosjekter innen kartlegging og overvåking av Barentshavet. Havforskningsinstituttet leder dette forskernettverket, som sorterer under Den norsk-russiske miljøvernkommisjon, prosjekt Hav-5.

Bunndyrnettverket hadde møte i 2007 og 2008, i fjor i Tromsø. Utgangspunktet var å identifisere bunndyr- (bentos)materiale samt bentos-relatert infrastruktur på norsk og russisk side, spesielt i arktiske områder. Årets møte i St. Petersburg skulle ta initiativet til å sette i gang kartleggings- og overvåkingsprosjekter som kan brukes innen forvaltning av Barentshavet.

Følgende institusjoner deltok:

Havforskningsinstituttet, avdeling Tromsø
Akvaplan-niva (APN), Polarmiljøsenteret, Tromsø
Norsk Polarinstitutt (NP), Tromsø
Knipovitch Institute of Murmansk, Fisheries and Oceanography (PINRO), Murmansk
Murmansk Marine Biological Institute (MMBI), Murmansk
SevMorGeo, St. Petersburg
Shirshov Institute of Oceanology, University of Moscow
White Sea Biological Station (WSBS), St. Petersburg
Zoological Institute (ZIN), RAS, St. Petersburg
Institute of Cytology, RAS, St. Petersburg
MPR RF (Det russiske miljøverndepartement)

Resultat

Resultatet fra møtene i St. Petersburg og Tromsø viser at nettverket sitter inne med flere hundre grabb- og trålprøver som er tatt jevnlig siden 1930-tallet. Med felles innsats og økonomi vil det bli mulig å skape et basiskart som viser hvordan bunndyr har fluktuert gjennom de siste 80 år. Gjennom dette materialet kan det diskuteres innen hvilke grenser naturlige fluktuasjoner kan foregå uten å skape en "alarmsituasjon". Med dette som utgangspunkt kan det etableres en langtidsovervåking med hensikt å ha følere ute i Barentshavet som kan ta opp alarmerende signaler.

Lange tidsserier

PINRO og MMBI har lange tidsserier fra bløtbunnstasjoner på Kola-transektet samt på Stockmanfeltet. OLF/APN sitter inne med langtidsdata fra bløtbunn på norsk sokkel. Fra 2005 har Havforskningsinstituttet årlig gjort undersøkelser av bifangst fra forskningstrål på økosystemtoktene. Bifangstundersøkelsene samt OLF, MMBI og PINROs undersøkelser vil fortsette inn i fremtiden uansett nettverkets utfall. Derfor er disse langtidsovervåkinger essensielle, unike og viktige for forvaltningen i Russland og Norge. Spørsmålet er om nettverket når tydelig frem med dette budskapet. Neste møte i nettverket blir sannsynligvis i mai 2010 i Norge.

Økosystemtokt Barentshavet - en unik og viktig plattform for påbegynt langtidsserie for bunndyr

Bunndyrovervåkingen på det norsk-russiske økosystemtoktet har i den senere tid fått mye oppmerksomhet i forbindelse med Direktoratet for naturforvaltnings utvikling av kvalitetsmål, og gjennom Miljøverndepartementets jobb innen forvaltningsplan Barentshavet.

stations_350.jpg

Figuren viser alle stasjoner tatt fra 2006 til 2008.

Bunndyrforskningen innbefatter analyse av bifangst tatt med Campelen-trål. Siden 2005 er mer enn 500 stasjoner undersøkt per år av norske og russiske forskningsfartøy som deltar i dette unike og viktige samarbeidsprosjektet. Resultatet er en unik langtidsserie på bunndyr i hele Barentshavet som viser fluktuasjoner i utbredelse år for år, men hvor banker og sokler har stabile høye bunndyrforekomster (biomasse-"hotspots"), mens dypere renner har lave.

Tidsserien kan si noe om hvor store svingninger bunndyrene har i årlig utbredelse. Hvis det blir alarmerende variasjoner i utbredelsen, kan dette bli undersøkt, og mulige forvaltningsgrep fattet. Svingningene observert på havbunnen kan kobles til eventuelle variasjoner i andre trofiske nivåer som bunnfisk, pelagisk fisk samt dyre- og planteplankton. Disse mulige koblinger gjør det felles økotoktet til en helt unik og meget viktig forskningsplattform.

Percentage-Biomass-300.jpg

Figuren viser fordelingen av store dyregrupper per stasjon i 2007.

Økosystemtoktene Barentshavet og Kyst - en enda mer unik og viktig plattform for langtidsserie for bunndyr

Økosystemtoktets undersøkelsesområde inkluderer hele Barentshavet, men har sin sørvestlige grense ved Sørøya. Området for forvaltningsplanen, derimot, strekker seg helt til Lofoten. Utfordringen ligger i å se økosystemtoktet i Barentshavet og langs kysten i sammenheng, slik at vi dekker hele forvaltningsområdet for Barentshavet.
 

 

les mer

Norsk-russisk samarbeid 50 år (pdf)

 
(toktdagbok)

 

Kontaktpersoner