Hopp til hovedteksten
Kveitemerking
Utskriftsvennlig versjon

Merking og utsetting av kveite

Havforskningsinstituttet har nå merket 150 kveiter fra Forskningsstasjonen Austevoll. 50 av disse er satt ut rett utenfor stasjonen for å simulere rømming fra oppdrettsanlegg, mens 100 individer er sluppet ut i områder hvor det tradisjonelt har vært en del kveite. I tillegg hjelper både yrkes-, fritids- og sportsfiskere til med å merke og sette ut igjen villfanget kveite. Alle disse gode hjelperne er veldig engasjerte i hvordan tilstanden til kveitebestanden er, og arbeidet utføres av ren idealisme.

Av Kathrine Michalsen
Foto: Kathrine Michalsen, Havforskningsinstituttet

All stamfisk ved Forskningsstasjonen Austevoll er enten fisket lokalt (Sotra/Bjørnefjorden) eller er førstegenerasjons oppdrettsfisk som har foreldre som er fisket lokalt. Fisken har blitt jevnlig inspisert og helseattest godkjent. Fisken som ble satt ut i begynnelsen på desember, ble merket med plastmerker, og finneprøver ble tatt for genetisk identifikasjon. I forsøket brukte vi fire (ca. 5 kg) og to (300 g) år gammel fisk.

Kveite_svmmer_350_Kathrine.jpg

Rømming

Rømming av oppdrettsfisk er et av de største problemene oppdrettsnæringen har. Det dreier seg her hovedsakelig om laks og ørret, men etter hvert som det er flere og flere som starter med merdbasert oppdrett av kveite, vil omfanget av rømming av også denne arten øke. I januar 2006 rømte det 15 500 kveiter fra et anlegg i Rogaland. Problemet med kveite som har vært i oppdrett over mange generasjoner, er at spesielle gener vil bli avlet frem og at individer som ikke ville overlevd i naturen vil overleve i oppdrett og dermed spre genene sine videre. For å kunne si noe om effektene av rømming av oppdrettskveite på de ville bestandene er det viktig å vite noe om atferd, vandring og overlevelse etter at kveita forlater anlegget.

"Restocking"

Kveite står nå på flere rødlister (DN og WWF), og det er viktig å gjøre oppmerksom på at selv om kveitebestanden nord for 62oN er økende, så ser det ikke ut til at bestanden i sør vil øke tilsvarende. I fjorder på Vestlandet hvor det tradisjonelt har vært store mengder kveite, er det i dag sjelden at man får den i fangstene. I Hardangerfjorden fikk en fisker for noen år siden 1200 kilo kveite på 20 garn, mens det i ettertid ikke har vært en kveite å få i dette området. Dette kan skyldes at kveita er svært stedegen/stasjonær (resultater fra merkeforsøk på kveite) og at det derfor skal mye til for at ”utfiskede” områder fylles naturlig opp igjen. En mulig måte å få opp bestandstørrelsen er ved å sette ut kveite i fjorder der man vet historisk sett har fisket store mengder kveite (”restocking”). Ved å sette ut kveiter på bestemte lokaliteter i nærheten av der stamkveitene ble fanget, kan vi studere overlevelse, vekst, dødelighet og utbredelse av utsatt kveite. Dette kan så sammenliknes med data fra andre merkeprosjekter som Havforskningsinstituttet har på vill-kveite. Slik vil vi kunne få mål på om det i det hele tatt vil være mulig å bygge opp igjen lokale bestander av vill-kveite.

Kveite_merking_350.jpg

Merking av kveite

Foto: Kathrine Michalsen

 

Minstemålet på kveite er 60 cm, og vi oppfordrer alle som fanger den minste kveita om å notere merkenummer og slippe kveita ut igjen. Fanger du merket kveite, vennligst kontakt forsker Kathrine Michalsen.

Kontaktpersoner