Havforskingsinstituttet har svart på Direktoratet for naturforvaltning si høyring om fiske etter anadrome laksefisk i sjø for perioden 2008 – 2012. Høyringsuttalen har som utgangspunkt at instituttet er oppteken av at den nordatlantiske laksen skal forvaltast på ein slik måte at bestandane vert bevart og utvikla slik at dei kan gi eit berekraftig og langsiktig grunnlag for forsvarleg hausting av alle som har rett til å fiske den og næringsliv både i sjø og elv. Høyringsuttala er instituttet sitt syn i saka. Den er eit produkt av ein intern prosess der fleire av våre fagmiljø har vore involvert.

Til dagleg kan vi høyra og lesa om detektivar og etterforskarar som samlar inn ørsmå prøvar for DNA-identifisering i kriminalsaker. Men at forskarar frå Havforskingsinstituttet ved hjelp av liknande metodar no peikar ut kva oppdrettsanlegg ein rømt laks kjem frå, det er heilt nytt.

På slutten av konferansen om klimaendringer og fiskeriforvaltning i Bergen trakk flere deltakere frem muligheten for at det kan komme brå klimaendringer som det er nær sagt umulig å vite konsekvensene av.

I dag opna fiskeri- og kystminister Helga Pedersen og generalsekretær i Nordisk Ministerråd, Halldor Ásgrimsson, klimakonferansen om fiskeriforvaltning og klimaendringar i Nord-Atlanteren, Nordsjøen, Barentshavet og Østersjøen i Bergen.

Leder av den statlige russiske fiskerikomite, Andrej Krajnij, besøkte tirsdag ettermiddag Havforskningsinstituttet. Her fikk han en orientering om instituttets virksomhet og anledning til å diskutere norsk-russisk samarbeid om havforskning.

Rømt oppdrettslaks som blander seg med villfisk har fått en del oppmerksomhet i det siste. Vår neste, store oppdrettsart, torsken, trenger ikke rømme for å spre sitt genetiske materiale. Den gyter nemlig i merdene. Havforskningsinstituttet er nå i gang med å undersøke hvilke konsekvenser dette har for villtorsken.

Årets sildelarvetokt viser at det var mykje sildelarvar utanfor Møre, spesielt like nord for Breisunddjupet. På ein av målestasjonane her vart det funne heile 48 843 sildelarvar per m2. Det er den høgste konsentrasjonen av sildelarvar som er målt i denne tidsserien. Ein slik konsentrasjon tilsvarer at det i kvar liter sjøvatn finst ein sildelarve.

Torsdag 3. april offentliggjøres Havforskningsinstituttets statusrapporter Havets ressurser og miljø 2008 og Kyst og havbruk 2008. Der kan du blant annet lese om sårbare områder i Arktis, oksygenmangel hos oppdrettslaks og reker som er klare for "det grønne merket".

3. april presenterte Havforskningsinstituttet statusrapportene Havets ressurser og miljø 2008 og Kyst og havbruksrapporten 2008. Rapportene gir en god oversikt og oppsummering over tilstanden og aktivitetene i våre kyst- og havområder. Presentasjonene fra sleppkonferansen er nå tilgjengelig på nett både i form av opptak og pdf-filer.

Ei lita betring for torskebestanden og auke i mengda av hyse og små snabeluer er positive resultat frå årets vintertokt. For blåkveite er det derimot lite endring, og det er framleis nedgang for vanleg uer. Årets tokt hadde den beste dekninga i russisk sone sidan 2005.

Økt vanntemperatur, mindre is, sørlige fiskearter og noe redusert overfiske er noen av hovedfunnene i tre ferske rapporter om utviklingen i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Som en oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet er det opprettet et faglig forum, en overvåkingsgruppe og et forum for samarbeid om miljørisiko. De tre gruppene har nå lagt fram sine årlige rapporter om utviklingen av økosystemet og den menneskelige aktiviteten i Barentshavet.

Rolls–Royce Marine AS i Ålesund har fått kontrakten på å designe det nye, norske isgående forskningsfartøyet. På statsbudsjettet 2008 er satt av fem millioner kroner til forprosjekt for et slikt fartøy. Det skal erstatte eksisterende isgående fartøy, blant annet forskningsfartøyet "Lance" som tilhører Norsk Polarinstitutt.