Hopp til hovedteksten
KangasILL.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Nye strømmålere øst i Barentshavet

Hva som renner inn i Barentshavet av varmt atlanterhavsvann, har Havforskningsinstituttet ganske god kontroll på etter grundige målinger mellom Fugløya i Troms og Bjørnøya de siste 10 årene. Fem strømmålingsrigger som ble satt ut mellom Novaja Semlja og Frans Josef Land skal gi ny informasjon om havstrømmene øst i Barentshavet.

Riggene skal stå og samle inn strømdata i et år før de hentes igjen. 
- Det er uvanlig å få adgang til disse områdene. Vi har ikke vært der siden 1991. Denne gangen fikk vi imidlertid plassere strømmålingsriggene der vi ville, sier overingeniør Tor-Villy Kangas ved Havforskningsinstituttet.
Han har nylig vært på tokt med det russiske forskningsfartøyet ”Fritjof Nansen” i 12 dager for å sette ut strømmålerne.

KArtsSTOR2.jpg

Her er strømmålingsriggene satt ut.

Hovedformålet med riggene er å måle hvor mye tungt bunnvann som strømmer fra Barentshavet til Polhavet. Tre av riggene er satt opp for å måle avkjølt atlanterhavsvann og bunnvann som går nordøstover, mens to rigger skal måle innstrømningen av vann fra Polhavet til Barentshavet. 
- Når disse strømmålingene holdes sammen med russiske rutinemålinger av saltinnhold og temperatur fra Frans Josefs land-stredet, som russerne kaller området, kan vi begynne å regne på hvor mye varme som tilføres området. Atlanterhavsstrømmen er salt og varm. Polvannet er stikk motsatt; det er kaldt og ferskt, sier Kangas.

Kangas102.jpg

Arbeid med å montere sammen og sette ut strømmålerriggene om bord på ”Fritjof Nansen”.

Hvordan bunnvannet dannes

Som en del av Det Internasjonale Polaråret, er Havforskningsinstituttet med i et prosjekt kalt ”Bipolar Atlantic Termohaline Circulation” (BIAC). Dette prosjektet skal undersøke hvordan det tyngste bunnvannet i Arktis og Antarktis dannes. Om vinteren blir sjøvannet i polare områder avkjølt fordi temperaturen i luften er svært lav. Når sjøvannet blir kaldt nok til å fryse til is, faller mesteparten av saltet som er i vannet ut, slik at saltholdigheten i sjøvannet under isen øker. Kaldt vann er tyngre enn varmt vann, og salt vann er tyngre enn ferskt vann. Det kalde, salte vannet er derfor aller tyngst, og kan synke helt ned til bunnen. Slik avkjøling og isfrysing skjer øst i Barentshavet over de grunne områdene vest av Novaja Semlja. Bunnvannet strømmer ut av Barentshavet i øst og inn i Polhavet, og kan nå ned til store dyp. Produksjon av tungt bunnvann er viktig for den storskala sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Fordi utstrømming av vann øst i Barentshavet må erstattes av innstrømmende vann i vest, kan produksjonen også ha betydning også for klimasituasjonen lenger vest i Barentshavet.

Kangas116.jpg

Tor-Villy Kangas (hvit hjelm) diskuterer utsettelse av riggene med toktleder Alexander Trofimio (til venstre).

Isfritt og tilgjengelig

Bunnvannsdannelse øst i Barentshavet er et lite studert fenomen av to årsaker. Tidligere var tilgangen til området vanskelig fordi det stort sett var isdekket om vinteren slik at man ikke kom til med skip. Bunnvannsdannelse fant sted i store åpninger i isen (polynaer) som oppstod på grunn av vind. De siste årene har området vært isfritt også om vinteren, men fordi det er i russisk-økonomisk sone, har det ikke vært mulig å utføre målinger der.  I forbindelse med BIAC-prosjektet har imidlertid Havforskningsinstituttet i samarbeid med det russiske havforskningsinstituttet PINRO, fått tillatelse til å måle hvor mye av dette vannet som strømmer ut av Barentshavet. Utstrømmingen har bare vært målt Én gang tidligere, og riggene vil derfor gi svært verdifull informasjon om klimavariabilitet øst i Barentshavet. Riggene vil bli hentet inn igjen høsten 2008.

KangasILL.jpg

Samler data i ett år

At Barentshavet nå er varmere enn noen gang og isdekket er svært lite, betyr for øvrig ikke at bunnvannsdannelsen i øst har stoppet opp. Bunnvannsdannelse som skjedde om vinteren kan observeres ved at saltholdigheten nær bunn er høyere enn den ellers skulle være sommeren etterpå. Norske og russiske data viste rekordhøye saltholdigheter i området vest av Novaja Semlja på sensommeren 2006 (se figur/kart over). Å studere bunnvannsdannelsen og hvordan den endrer seg med klima er derfor høyst betimelig nå både på grunn av klimavariasjonene og Polaråret.

Hver av strømmålerriggene har en verdi på rundt en million kroner.  Det brukes enten akustiske eller tradisjonelle strømmålere. Informasjonen logges i hver strømmåler og er ikke tilgjengelig før riggene hentes om ett år. I bunnen er det en akustisk utløser som når den aktiveres kutter forbindelsen til bunnloddet og blåsene mellom strømmålerne bringer riggen til overflaten (se illustrasjon under).

KangasMOORING.jpg

 

kontaktpersoner

Faggruppe oseanografi

Randi Ingvaldsen
forsker
55 23 85 96

Tor-Villy Kangas
overingeniør
55 23 63 48

 

les mer

strømmålere 

oceanografis ansvarsområder

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Randi Ingvaldsen
951 29 885