Riggene skal stå og samle inn strømdata i et år før de hentes igjen. 
- Det er uvanlig å få adgang til disse områdene. Vi har ikke vært der siden 1991. Denne gangen fikk vi imidlertid plassere strømmålingsriggene der vi ville, sier overingeniør Tor-Villy Kangas ved Havforskningsinstituttet.
Han har nylig vært på tokt med det russiske forskningsfartøyet ”Fritjof Nansen” i 12 dager for å sette ut strømmålerne.

Hovedformålet med riggene er å måle hvor mye tungt bunnvann som strømmer fra Barentshavet til Polhavet. Tre av riggene er satt opp for å måle avkjølt atlanterhavsvann og bunnvann som går nordøstover, mens to rigger skal måle innstrømningen av vann fra Polhavet til Barentshavet. 
- Når disse strømmålingene holdes sammen med russiske rutinemålinger av saltinnhold og temperatur fra Frans Josefs land-stredet, som russerne kaller området, kan vi begynne å regne på hvor mye varme som tilføres området. Atlanterhavsstrømmen er salt og varm. Polvannet er stikk motsatt; det er kaldt og ferskt, sier Kangas.

Hvordan bunnvannet dannes

Som en del av Det Internasjonale Polaråret, er Havforskningsinstituttet med i et prosjekt kalt ”Bipolar Atlantic Termohaline Circulation” (BIAC). Dette prosjektet skal undersøke hvordan det tyngste bunnvannet i Arktis og Antarktis dannes. Om vinteren blir sjøvannet i polare områder avkjølt fordi temperaturen i luften er svært lav. Når sjøvannet blir kaldt nok til å fryse til is, faller mesteparten av saltet som er i vannet ut, slik at saltholdigheten i sjøvannet under isen øker. Kaldt vann er tyngre enn varmt vann, og salt vann er tyngre enn ferskt vann. Det kalde, salte vannet er derfor aller tyngst, og kan synke helt ned til bunnen. Slik avkjøling og isfrysing skjer øst i Barentshavet over de grunne områdene vest av Novaja Semlja. Bunnvannet strømmer ut av Barentshavet i øst og inn i Polhavet, og kan nå ned til store dyp. Produksjon av tungt bunnvann er viktig for den storskala sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Fordi utstrømming av vann øst i Barentshavet må erstattes av innstrømmende vann i vest, kan produksjonen også ha betydning også for klimasituasjonen lenger vest i Barentshavet.

Isfritt og tilgjengelig

Bunnvannsdannelse øst i Barentshavet er et lite studert fenomen av to årsaker. Tidligere var tilgangen til området vanskelig fordi det stort sett var isdekket om vinteren slik at man ikke kom til med skip. Bunnvannsdannelse fant sted i store åpninger i isen (polynaer) som oppstod på grunn av vind. De siste årene har området vært isfritt også om vinteren, men fordi det er i russisk-økonomisk sone, har det ikke vært mulig å utføre målinger der.  I forbindelse med BIAC-prosjektet har imidlertid Havforskningsinstituttet i samarbeid med det russiske havforskningsinstituttet PINRO, fått tillatelse til å måle hvor mye av dette vannet som strømmer ut av Barentshavet. Utstrømmingen har bare vært målt Én gang tidligere, og riggene vil derfor gi svært verdifull informasjon om klimavariabilitet øst i Barentshavet. Riggene vil bli hentet inn igjen høsten 2008.

Samler data i ett år

At Barentshavet nå er varmere enn noen gang og isdekket er svært lite, betyr for øvrig ikke at bunnvannsdannelsen i øst har stoppet opp. Bunnvannsdannelse som skjedde om vinteren kan observeres ved at saltholdigheten nær bunn er høyere enn den ellers skulle være sommeren etterpå. Norske og russiske data viste rekordhøye saltholdigheter i området vest av Novaja Semlja på sensommeren 2006 (se figur/kart over). Å studere bunnvannsdannelsen og hvordan den endrer seg med klima er derfor høyst betimelig nå både på grunn av klimavariasjonene og Polaråret.

Hver av strømmålerriggene har en verdi på rundt en million kroner.  Det brukes enten akustiske eller tradisjonelle strømmålere. Informasjonen logges i hver strømmåler og er ikke tilgjengelig før riggene hentes om ett år. I bunnen er det en akustisk utløser som når den aktiveres kutter forbindelsen til bunnloddet og blåsene mellom strømmålerne bringer riggen til overflaten (se illustrasjon under).