Hopp til hovedteksten
Toktdagbok_baat_350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Fortsatt mye pelagisk yngel i varmt Barentshav

Barentshavet er også i 2007 varmere enn normalt, men ikke rekordvarmt. Det er mye yngel av lodde og uer, og bestandene av voksen lodde og sild øker.

Hovedfunnene fra årets økosystemtokt i Barentshavet kan oppsummeres slik:

o Barentshavet er mellom 1 og 1,5° varmere enn normalt, men noe kaldere enn i rekordåret 2006
o Uerrekrutteringen er svært god. 2007-årsklassen er den beste siden 1985
o 2007-årsklassene av lodde er høyere enn gjennomsnittet
o 2007-årsklassene av hyse, torsk og sei er svakere enn gjennomsnittet
o Bestanden av voksen lodde (1 til 3 år gammel) har økt
o Bestanden av 1 til 3 år gammel sild har økt
o Bestanden av kolmule er redusert til 660 000 tonn
o Bestanden av polartorsk er på 1,2 millioner tonn
o Stor havnål (en varmekjær fiskeart) opprettholder samme utbredelsesområde som i 2006

Havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet PINRO har i fellesskap gjennomført høstens økosystemtokt i Barentshavet med fem forskningsfartøy. Toktet varte to måneder og ble avsluttet 30. september. Alle nivåer av økosystemet er undersøkt med over 1000 trålstasjoner og kontinuerlige akustiske målinger. Forskerne som har deltatt på toktet fra norsk og russisk side oppsummerte resultatene i Murmansk forrige uke.
 

0-gruppeundersøkelser

En viktig del av toktet er de såkalte 0-gruppeundersøkelsene som kartlegger årets yngel av de viktigste bestandene. Dette er en indikator for den fremtidige utviklingen i bestandene:
 
• 2007-årsklassen av lodde er godt over gjennomsnittet, men noe lavere enn rekordåret 2006.
• 2007-årsklassen av sild er under gjennomsnittet for perioden 1980–2007.
• 2007-årsklassen av hyse er svakere enn langtidsgjennomsnittet.
• 2007-årsklassen av torsk er under langtidsgjennomsnittet
• 2007-årsklassen av sei er mye mindre enn langtidsgjennomsnittet.
• Utviklingen i mengden ueryngel har vært positiv de syv siste årene. 2007-årsklassen er rekordstor (den største siden 1985) og dobbelt så stor som 2006-årsklassen.

Akustiske undersøkelser

De akustiske undersøkelsene av pelagiske fiskebestander viser en ytterligere økning i loddebestanden.  Totalbestanden er imidlertid fremdeles på et lavt nivå sammenlignet med langtidsgjennomsnittet. Størstedelen av bestanden består av 1-åringer, men mengden modnende fisk i bestanden er betydelig høyere enn i 2006.
 
Silda i Barentshavet var som i tidligere år delt i en vestlig og østlig komponent. Den østlige er klart størst, og 2004-årsklassen utgjør hovedtyngden.

I den vestlige delen av havet fant vi mindre mengder kolmule enn i 2006, hovedsakelig mellom tre og fire år gamle. Denne delen av bestanden utgjør 0,66  millioner tonn. Dette er tredje året på rad vi observerer en nedgang i bestanden i Barentshavet siden toppåret 2004. Da ble bestanden i Barentshavet beregnet til 1,4 millioner tonn.

Bestanden av polartorsk ble i år målt til 1,2 millioner tonn. Dette er lavere enn i 2006, men over gjennomsnittsnivået for perioden 1999–2007.

Havklima

Temperaturen i Barentshavet var cirka 1-1,5° varmere enn gjennomsnittet, både i overflaten og ved bunnen. Dette er noe lavere enn rekordåret i fjor. De høye temperaturene i Barentshavet de siste årene skyldes høy temperatur på innstrømmingen av atlantisk vann fra Norskehavet. De høyeste avvikene fra gjennomsnittet ble målt i overflatevannet i de nordlige, sørvestlige og sørøstlige områdene, og skyldes oppvarming av et overflatelag bestående av mer ferskvann.

Sjøpattedyr og sjøfugl

Alle fartøyene var bemannet med sjøpattedyr- og sjøfuglobservatører. I løpet av toktet ble det observert 2766 sjøpattedyr av 14 arter. Den mest vanlige arten var delfinarten kvitnos. Knølhval og vågehval var de bardehvalene som ble observert i størst antall og med størst utbredelse. 

Stor havnål

I 2006 ble det observert en stor økning i utbredelse for stor havnål i Barentshavet. Dette er en varmekjær pelagisk art som før 2005 ikke har vært observert i Barentshavet. I 2007 opprettholder denne arten samme utbredelsesområde som i 2006.

Hva er et økosystemtokt?

På et økosystemtokt samler vi inn informasjon om alle de økologisk viktige komponentene i økosystemet. I år har vi undersøkt temperatur, saltholdighet, næringssalter, plante- og dyreplankton, radioaktiv forurensing, bunnlevende organismer, fisk, reker, krabber, sel, hval og sjøfugl. Undersøkelsene er gjennomført i hele den isfrie delen av Barentshavet. Den gode geografiske og økologiske dekningen gjør oss i stand til å gi et situasjonsbilde av tilstanden til hele økosystemet i Barentshavet i august - september. Toktet er derfor et viktig steg på vegen mot en helhetlig og økosystembasert overvåking av våre marine økosystemer.


Rapporten fra toktet vil være tilgjengelig i løpet av oktober.
 

 

 

les mer

Dagbok fra økosystemtoktet

kontaktpersoner

Toktkoordinator
Erik Olsen,
mobil 934 39 256

Forskningsgruppeleder Harald Gjøsæter,
mobil  414 79 177

Kommunikasjonsrådgiver
Kjartan Mæstad 
mobil 958 08 470
 

Fakta om stor havnål

Latinsk namn: Entelurus aequoreus
Familie: Nålefisk                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                
Maks storleik:  Over 60 cm (hoa), 40 cm (hannen)
Utbreiing: Frå Nord-Noreg til Azorane
Gytetidspunkt: Parar seg i juni-juli. Havnåla er monogam.                                                                                                                                                                                                                                                                                              Føde: Hovudsakleg små krepsdyr og fiskeyngel
Særtrekk: Står i vatnet som ein pinne og kan symja både framover og bakover

Havnål

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256
Harald Gjøsæter
414 79 177