Med kraftig fiskepress og i mange tilfeller nedfiskede bestander, er det allerede stor grunn til bekymring for torsken og andre viktige fiskeslag. De nye resultatene, publisert i journalen Proceedings of the Royal Society of London B, viser at naturlige klimaendringer tidligere har redusert området tilgjengelig for torsk til ca en femtedel av hva det er i dag. Likevel overlevde torskebestander på både øst- og vestsiden av Atlanteren.

Datamodell og DNA-analyser

Under forrige istid førte kaldere vann og lavere havnivå til utryddelse av noen torskepopulasjoner og isolerte andre. For å finne ut hvor torsken kunne overleve, har forskerne kombinert en datamodell med DNA-analyser.

Datamodellen er utviklet ved Universitetet i Sheffield, og ble brukt til å estimere hvor forholdene lå til rette for at torsken kunne leve under forrige istid. Modellkjøringene tok utgangspunkt i kunnskap om miljøforutsetningene til dagens torsk lagt til rette av seniorforsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet og kollegaer ved Universitetet i East Anglia, England. Klimaanalysene ble supplert av genetiske analyser foretatt ved Duke University og University of California, USA. 

Dro sørover

På land er det kjent at planter og dyr, inkludert mennesker, forflyttet seg lenger sørover da det nordlige isdekket nådde sin maksimale utstrekning for ca 20 000 år siden. I havet må det ha skjedd en tilsvarende forflytning av plankton og fisk. I tillegg til isdekket hadde livet i havet to andre store utfordringer. For det første var havnivået mye lavere, noe som forårsaket at mange av de grunne og svært produktive havområdene som i dag er rundt Europa og Nord-Amerika ikke fantes. Dessuten var havsirkulasjonen annerledes under istiden enn det den er i dag. Den tempererte sonen mellom tropiske og polare områder var mye mindre enn, noe som begrenset arealet egnet for arter som torsk. I de nye analysene er det tatt hensyn til denne informasjonen, i tillegg til annen miljø- og økologisk informasjon.

Genetikkdata bekrefter resultatet

Modellresultatene sannsynliggjør at det totale området tilgjengelig for torsk var mye mindre enn i dag, men at torsken likevel overlevde på begge sider av Atlanteren. Dette ble bekreftet av genetikkdata, basert på over 1000 DNA-analyser av nåtidige populasjoner fra Canada, Grønnland, Island og flere steder langs det europeiske fastlandet.

Torsken har altså klart seg gjennom perioder med ekstreme klimaendringer og dermed visst stor tilpasningsevne. Dette betyr likevel ikke at vi kan ta det for gitt at de vil ha den samme gode tilpasningsevnen overfor effektene av framtidig klimaendringer som følge av global oppvarming.